Hvordan skal Gjøvik lykkes som studentby?

Arkivfoto

Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Jeg har med stor interesse fulgt debattene om byutvikling og et levende sentrum – og de siste årene; hvordan skal Gjøvik lykkes som universitetsby. Jeg er selv ansatt i studentsamskipnaden men skriver dette innlegget som privatperson og som innbygger i byen, med stort engasjement for lokalsamfunnet mitt.

Debattene har, i mitt hode, flere svakheter. De handler litt for ofte om hvordan kapitalisere på studenter, få dem til sentrum «for enhver pris» eller at det forutsettes at de er en tilnærmet homogen masse – og for lite om studiene, trivsel, hva DE egentlig ønsker seg, de økonomiske forutsetningene deres og hvordan skal vi få dem til å få et godt liv her. Alt det som kan bidra til at de forteller «den gode historien» om Gjøvik som studieby videre, og kanskje bosetter seg, tilfører byen kompetanse og blir skattebetalere og brukere av tilbudene i kommunen etter endt skolegang.

Sit og NTNU har et uttalt ønske, «Levende Campus.» Ikke fordi man ikke ønsker å bidra til at Gjøvik sentrum skal blomstre eller tjene penger på studenter, men fordi vårt samfunnsoppdrag først og fremst handler om å lose studentene trygt gjennom studieløpet, forhåpentligvis på normert tid, med best mulig karakterer. De skal trives og de skal ha det bra mens de studerer – og vi skal lage gode samfunnsborgere. Vi vet at flere og flere studenter sliter psykisk, Sit jobber derfor hver dag aktivt med å bygge gode vennenettverk og med å integrere flest mulig best mulig i studiemiljøet. Det finnes gode tall på at det gjøres best og mest effektivt på et kompakt campus, med små avstander og trygge møteplasser. Dette vil og skal alltid være vår 1.-prioritet. I dette ligger det ingen motsetning i forhold til det å skape gode aktiviteter, bomiljøer og møteplasser utenfor campus, men vi er avhengig av å være tydelige på vår rolle. At lokale aktører innenfor bolig, uteliv eller for eksempel trening har andre, for dem like viktige, agendaer er forståelig, det er deres oppdrag. Og det finnes garantert flere felles treffpunkter. Men det er viktig for oss å holde tunga rett i munnen i forhold til disse problemstillingene. Av og til kan det oppleves som enkelte dytter studentene foran seg i debatter som egentlig handler om aktørenes egen inntjening, ikke studentenes interesser. Studentene har sine behov og ønsker som ikke nødvendigvis svarer til byens og næringslivets.

Mulighetene for gevinst, på mange plan, har ført til en intensivert jakt etter studenter, først og fremst som konsumenter, som kunder. Det opprettes fora og det knyttes bånd, det er bra, viktig og helt vesentlig om vi skal lykkes som studentby. Men; jeg savner tidvis litt mer mål og mening. I «jaget» etter å få studenter til sentrum har jeg sett mange mer eller mindre gode teorier på hvorfor de etter sigende ikke kommer, av og til handler det om at de er for mye på Campus eller at vi har for gode tilbud her oppe. At de studerer, leser godt og trives på læringsarenaen sin er neppe et problem, tvert imot ... I Ålesund har private givere gitt flere titalls millioner i gave til byens studenter for å bygge et nytt studenthus, midt på campus, samtidig som byens kafeer nyter godt av NTNU-studentene i sentrum. Ja takk begge deler. Så kan man lure; hvorfor spørres det så lite om hvem disse unge menneskene er? I de årene jeg var leder for studenthus både på Gjøvik og Lillehammer så jeg store forskjeller fra by til by, i forhold til hvilket studier de går på, hva de interesserer seg for og hvilke forventninger de har. Eller hva deres forhold til utelivet og hvor stor kulturinteressen er.

For å generalisere; Gjøvik har to hovedgrupper studenter: helsefag, med masse obligatorisk undervisning og lange perioder borte i praksis, hovedsakelig kvinner. På den andre siden har du de klassiske ingeniørfagene. «Nerdene,» med stort lesepress, oppdaterte og teknologikyndige. Det er med stor sannsynlighet blant Gjøvik-studentene du finner bedriftslederne og noen av de viktigste pådriverne innen teknologiutvikling. Og du finner garantert masse høyt kompetente helsearbeidere som skal ta vare på oss alle og utvikle morgendagens systemer for omsorgssektoren. Om vi ikke forstår hvem de er og hva de ønsker seg vil vi være dårlig rustet til å integrere dem i byen og skape bærekraftige tilbud som kan vare.

Det er en ny giv i Gjøvik, man merker det hver gang man beveger seg rundt om i byen vår. Gjennom NTNU har vi endelig fått «våre olympiske leker.» Og ja, selvsagt kommer universitetets inntreden til å bety masse for regionen, men vi må kanskje ikke kave så fælt, NTNU er ikke et quick fix for noe som helst, det kan heller ikke erstatte noe vi allerede har tapt, men det er helt klart en unik sjanse, om vi er gode nok og griper mulighetene.

Fylket har plutselig lyst til å leke med oss her på Gjøvik, industrien og Raufoss-systemet har kjent sin besøkelsestid i flere år. Instituttene for datateknologi og informatikk og for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU Gjøvik er det største miljøet for datasikkerhet i Skandinavia og det ansettes folk i hopetall. Og studentmassen øker i takt med dette. Hvor store NTNU–Gjøvik kan bli og hvor mange studenter vi til slutt kan ende opp med er en annen sak, det avhenger både av hvor godt det jobbes lokalt, på flere plan, og ikke minst av hva den til enhver tid sittende regjering prioriterer og bevilger.

Med mange år som aktør i kultur- og utelivet på Gjøvik, som lokalpolitiker og aktiv «synser» i sosiale medier–de siste ti årene som samskipnadsansatt med ansvar for studenthus, nå i Gjøvik og Ålesund – har jeg diskutert dette og beslektede emner utallige ganger, i diverse fora. Studentsamskipnaden er vi som bidrar med «alt annet» som ikke handler om å studere. Vi kjenner studentene våre, fordi det er oppdraget vårt. Vi leverer gode og trygge boliger, byr på sunn mat i kantinene våre, bygger sakte men sikker opp et godt idrettstilbud for Gjøvik-studentene, gir lag og foreningsstøtte, har barnehager, student/flerbrukshus, helsetilbud, kurs og rådgivning, bokhandlere og mye mere. Vi har dialog med studenter, hver dag, og vi er samtalepartnere, «fixere», gråteskuldre og døråpnere. Noen av oss kommer på døra til studentene om det er lenge siden noen har hørt fra dem og som sagt; vi bruker store ressurser på psykisk helseforebyggende arbeide.

Mitt håp er at alle gode krefter etter hvert kan dra i samme retning, dette er antakeligvis den beste muligheten Gjøvik har hatt på veldig lenge, den må vi gripe og utnytte til det beste for både studentene og for byen vår. Men studentenes ve og vel må alltid være det viktigste.

Hvordan kan Gjøvik lykkes som studentby: .

- Ta godt imot studentene våre. Om det er med byfest, «turist i egen by», invitere dem inn i arenaene vi er stolte av, møte dem med et smil i oppgangen, skape gode møteplasser eller være en anstendig og god husvert som er oppriktig interessert. Vi kan alle bidra.

– Kartlegg hvem studentene på Gjøvik er. Hva er deres interesser, hva er bakgrunnen deres. Studenter er ikke like. Forskjellen fra studiested til studiested er stor, vi må skreddersy våre tilbud til våre studenter.

– Studenter har som hovedregel dårlig råd. Selv om de har lyst til å bruke tilbudet ditt er det begrenset hva litt over 7000,- i måneden, som skal dekke bolig, mat, telefoni og ev. fornøyelser, rekker til. Skreddersy tilbud med det i bakhodet.

– Lage gode kontaktpunkter, på studentenes premisser–og gjerne på deres arenaer – mellom byen og studentmiljøet. Der kan man kanskje diskutere litt mindre næringsutvikling og «kapitalisering» på studentene og mer trivsel og livskvalitet.

– Bygge studentboliger i aksen Campus- sentrum. Det gjør det enklere å bruke sentrum og studentene blir en naturlig del av bybildet. Hold kostnadene på et nivå så en student med sterkt begrensede midler har råd til å bo der.

– Jobbe aktivt mot politikere, studenter og studieinstitusjonene for å etablere nye studieretninger. PR nå er humanistiske fag fraværende på Gjøvik. Ønsker du å styrke utelivet eller øke konsertbesøket ditt er dette et sted å starte. Som nevnt i et tidligere innlegg om temaet her i avisa; hvorfor ikke jobbe for å etablere en musikkutdanning innen rytmisk musikk på Gjøvik, NTNU er i Trondheim allerede sterkt til stede på også denne arenaen gjennom Det humanistiske fakultet. Det trenger Gjøvik.

– Styrke kollektivtilbudet til og fra campus og ut i bydelene. Det holder ikke med timesavganger eller ingen bybuss etter kl. 17 så lenge man sammenliknes med Bergen, Trondheim eller Oslo. Spør studentene selv så får du et tydelig svar, og det hjelper ikke å fortelle dem hvor kort det er til sentrum ...

– Tenk kvalitet. Da jeg i 2003 var så heldig at jeg fikk være med å starte blant annet Sommerslagere var det en ting vi forbannet oss på; det var helt uinteressant å høre om hva som ikke gikk an i Gjøvik, hva som hadde vært prøvd får og hva som kom til å gå på trynet. Er tilbudet godt nok kommer gjestene, også her.

– Gå i dialog med næringslivet og det offentlige for å skape arbeidsplasser for studentene etter endt utdannelse. Det kortsiktige jaget etter studenter med slunken lommebok og laber interesse for utelivet genererer småpenger i forhold til hva en familie med barn og et langt liv i byen vår kan gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags