Svanen flyr i motvind

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Det er vanskelig å komme seg til flyplassen, og enda vanskeligere å velge bort flyreisene. Resultatet er tapte muligheter for Gjøvikregionen.

Situasjonen i dag er forstemmende: Om du skal ta deg til Gardermoen flyplass uten bil etter kontortid og dermed etter siste bussavgang 16:10, tar togreisen tre timer, med avgang annenhver time. Dermed kan du regne med å bruke fire-fem timer, altså litt mer enn hvis du sykler de nitti kilometrene fra Gjøvik til flyplassen.

Ambisjonene møter virkeligheten

Gjøvik trekker til seg stadig flere studenter. Disse utgjør nå i overkant av 10 prosent av innbyggerne i byen, og de har oftest ikke bil. Likeledes blir det stadig vanligere for gjøvikensere – som for nordmenn flest – å reise internasjonalt i jobbsammenheng. Videre utgjør tilflyttere fra utlandet rundt 20 prosent av nye tilflyttere til regionen, ifølge dokumentet «Strategisk plan for Gjøvikregionen 2016-2019». Alle disse, og regionens øvrige innbyggere, trenger å komme seg til og fra en flyplass i ny og ne.

Gjøvikregionen og Gjøvik kommune anerkjenner dette: Allerede første avsnitt i visjonen som tegnes opp i samme plandokument omtaler en «sterk innsats for å bedre kommunikasjon for pendlere». Det er dermed overraskende at det har vist seg så vanskelig å få til et pålitelig tilbud for å komme seg til og fra Gardermoen for den som er uten egen bil eller vil unngå de høye parkeringsavgiftene. Gjøvik har store ambisjoner om å bli et naturlig regionsenter, men kan ikke nå dette målet uten å ta tak i kommunikasjonen til flyplassen. Det eneste som er skjedd så langt, er at busstilbudet er blitt dårligere!

Klimamål, javisst!

Det er selvsagt uheldig for klimaet om vi alle skulle fly mer enn, eller sågar like mye som, i dag. Men utenlandsreisene i jobbsammenheng kan sjelden unngås, enten det dreier seg om pendling eller besøk; og totalregnskapet blir verre, ikke bedre, av at man blir tvunget til å bruke privatbilen til og fra flyplassen. Om man virkelig skulle kommet CO2-utslippene til livs (en uttrykt ambisjon i «Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen» fra oktober i fjor), er igjen bedre offentlig kommunikasjon løsningen, denne gangen nordover:

Av de ti mest trafikerte flyrutene i Europa, er hele tre av dem norske innenlandsruter. Fem millioner nordmenn flyr, utrolig nok, hyppigere mellom Oslo og Trondheim enn 82 millioner tyskere flyr mellom Berlin og München, eller mellom Berlin og Frankfurt. Klimagevinsten ved å legge til rette for flyfri transport til Trondheim, f.eks. ved en fast shuttlebuss i tilknytning til togavganger mellom Lillehammer og Trondheim, ville altså kunne være anselig.

Hjartet på rette staden

I ytterste instans betyr disse åpenbare lukene i et ellers godt kommunikasjonstilbud at vi ved NTNU i Gjøvik – en «sentral ressurs og samarbeidsaktør i regionens arbeid med næringsutvikling» i kommunens strategidokumenter – får vansker med å tiltrekke oss og holde på de flinkeste folkene, enten det dreier seg om ansatte eller studenter. Andre sterke fagmiljøer i regionen opplever det samme, og satsningen på turisme, som også vektlegges i kommunens strategier, vingeklippes effektivt.

Gjøvik kommune og Gjøvikregionen utvikling sier alle de riktige tingene i sine strategi- og plandokumenter, både om kommunikasjon for pendlere, byutvikling og klima. Allikevel kommer man seg bare med møye til Trondheim uten bil eller fly, og Norges hovedflyplass forblir nær, men akk, så fjern.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags