Vil du bli din egen bestefar?

APP: Vil du la en app på mobiltelefonen kartlegge deg så tett at den varsler at stemningsleiet ditt synes å dukke ned mot depresjon? Og vil du i så fall dele informasjonen med arbeidsgiver og forsikringsselskap? spør professor Bjørn Morten Hofmann (bildet) ved NTNU i Gjøvik. Foto: Bjørn Kvaal

APP: Vil du la en app på mobiltelefonen kartlegge deg så tett at den varsler at stemningsleiet ditt synes å dukke ned mot depresjon? Og vil du i så fall dele informasjonen med arbeidsgiver og forsikringsselskap? spør professor Bjørn Morten Hofmann (bildet) ved NTNU i Gjøvik. Foto: Bjørn Kvaal

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

TIDLIG DIAGNOSTIKK av sykdom kan berge liv, men også være falsk alarm. Hvor mye vil du vite om deg selv, og hva skal forsikringsselskapet få greie på?

Hva vi oppfatter som sykdom har variert med tid, sted, kunnskap og teknologi. For noe over hundre år siden definerte og diagnostiserte leger i sørstatene i USA slavers forsøk på å rømme som en sykdom, og for noen tiår siden var homoseksualitet regnet som sykdom i Norge. I dag diskuteres det heftig om ubehag ved kjønnsidentitet (kjønnsinkongruens) er sykdom – ikke minst for å kunne gi tilgang til kirurgisk behandling.

JEG FORSKER på sykdom og særlig på forholdet mellom kunnskap og etikk i medisin og helsefag. Dette er spennende og utfordrende, og da særlig innen diagnostikk. Tenk for eksempel på debattene om ADHD, ME, fibromyalgi og sorg.

Ved å undersøke biomarkører, for eksempel celler, hår eller væske fra kroppen, kan vi oppdage og finne forstadier til mange sykdommer tidlig. Det samme kan vi se ved å kartlegge bruken din av mobiltelefonen, hvilke nettsteder du besøker og så videre. Samtidig vil vi få en lang rekke falske alarmer.

TENK DEG at du tar en blodprøve som forteller deg at du har 65 prosent sjanse for å utvikle Alzheimers sykdom før du blir 65 år. Eller at mobiltelefonen din varsler at søvnrytmen din er faretruende uregelmessig eller at stemningsleiet ditt synes å dukke ned mot depresjon. Hva gjør du med den kunnskapen? Deler du den med arbeidsgiver og forsikringsselskap? Hvilke fordringer gir denne type informasjon til helsetjeneste og samfunn?

Dette er spennende og viktige spørsmål som det er klokt å ha tenkt gjennom når teknologien velter inn over oss.

En lignende utfordring er overdiagnostikk, altså diagnostikk av tilstander som ikke ville ha utviklet seg til symptomer eller sykdom dersom de ikke var blitt oppdaget. Det kan dreie seg om forstadier til sykdommer, slik som kreft. Enkelt sagt er det tilstander du dør med og ikke av. Når er det riktig å lete etter slike tilstander? Og hva skal vi gjøre med dem når vi først har oppdaget dem?

Overdiagnostikk er selvsagt et godt sysselsettingstiltak for helsetjenesten. Dessuten er den enkelte ikke klar over at han er overdiagnostisert. Vedkommende tror at han er reddet fra å dø av en sykdom. Og som samfunn tror vi at vi gjør noe bra. Men i praksis kan vi godt skade folk mer enn vi hjelper dem.

Å avsløre falske alarmer, identifisere overdiagnostikk og forhindre at vi definerer alminnelige livserfaringer som sykdom, har stor betydning. Ikke minst for den enkelte. Det er også sentralt for et helsevesen der mulighetene for hva vi kan gjøre, overgår hva vi har ressurser til. Dessuten er det viktig for helsefagene å kunne avgrense hva de gjør på en godt begrunnet måte.

I vår forskning har vi avslørt en sterk (over)tro på at å oppdage sykdom tidlig alltid er bra og at nye tester kan komme til å være mer til skade enn gavn, dersom vi ikke bruker dem klokt. Det er feil. Noen ganger er tidlig oppdagelse av sykdom mer til skade enn gavn.

I tillegg har vi vist hvor sterk teknologien driver utviklingen i helsetjenesten, og at dette ikke alltid er til det beste for pasientene.

MÅLET MED denne type forskning er å anvende kunnskap og teknologi på en klok måte, slik at de tjener den enkelte pasient og befolkningen som helhet. Jeg har utviklet en måte å integrere etikk i teknologivurdering på, som er brukt av internasjonale organisasjoner for metodevurdering og som er i bruk i flere land.

Det dukker stadig opp nye temaer og områder som er spennende og som vi trenger å reflektere over. Jo mer man lærer, jo mer kan man undersøke og forske på. Utfordringen er å begrense seg. Tenk på alle de nye mulighetene vi har nå med genredigering og syntetisk fremstilling av kjønnsceller og embryoer.

ØYSTEIN SUNDES sangtekst om å bli sin egen bestefar er nærmere virkeligheten enn man kunne forestille seg bare for få år tilbake. Vi kan endre oss selv på grunnleggende nye måter. Da er det superviktig at vi har forsket på de vitenskapsteoretiske og etiske aspektene ved dette før det braker løs.

"Noen ganger er tidlig oppdagelse av sykdom mer til skade enn gavn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags