Det pågår for tiden mange store diskusjoner om regionalisering og om fylkeskommunes nye rolle. Denne regionaliseringen påvirker også Oppland idrettskrets og Hedmark idrettskrets. Det vil være naturlig at de to idrettskretsene blir ett fra 1. januar 2020. Prosessen har vi startet.

Idretten har også mange utfordringer utover dette. Det er blant annet gjennom avisa VG et oppslag om pengebruk under London OL 2012. Oppslaget i VG viste 240.000 kroner i restaurantregninger. Så fikk vi vite fakta – som ingen aviser har interesse av å skrive om – nemlig at regningen fra 2012 var en samleregning for sju dagers servering på samme restaurant og hvor 209 personer var innom og spiste. Det betyr 1148 kroner pr. person, noe som ikke er høyt under et OL hvor priser er unødvendig høye. Det som heller ikke kom fram i media, var at av de 209 personene som hadde spist i de sju dagene, ble 88 av dem viderefakturert og dermed ikke belastet Norges Idrettsforbunds regnskap.

Det er trist når media underslår viktig informasjon til leseren, og som tydelig har mål om å skape uro og usikkerhet i idrettens rekker. Og i dette lyset kommer ropet om ledelsen i Norges idrettsforbund har tillit. Med ledelsen mener jeg hele idrettsstyret, media peker bare på en person. Alle er ansvarlig overfor dem som har valgt dem.

For den interesserte leser gjenstår det 12 innsyn og til sammen vil det være 17.000 bilag som skal gjennomgås. Siden elektronisk føring av reiseregninger mm. ikke ble innført før i 2016, så må alle bilag sladdes for person- og kontonummer og eventuelt andre personlige forhold. Slikt tar tid og fem personer jobber på fulltid for å tilrettelegge for medias gjennomgang av bilag.

Oppland idrettskrets sin holdning til lederspørsmålet og til ledelsen av Norges idrettsforbund, er at enhver ledelse har tillit til de eventuelt ikke har det lenger. Ingen er bare litt gravid, eller litt redaktør, eller litt direktør eller litt partileder.

Tillit er ikke noe en kan kjøpe over disk. Tillit må en jobbe hardt for å få og bare gjennom det med nødvendig ydmykhet og fasthet får en tillit. Det må ryddes i rutiner, det arbeidet er godt i gang, det må vises representasjonsnøkternhet og det må leveres det alle i lokalidretten jobber for hver dag – idrettsglede for alle.

Vi i Oppland idrettskrets tar det også for gitt at åpenhet om økonomi, disposisjoner og nøkternhet også gjelder alle i idrettsfamilien. Alle de 54 særforbund med like mange presidenter og egne styrer.

Det sittende idrettsstyret ble valgt i juni 2015. De har vel to år i ledelsen av Norges største folkebevegelse, med over to millioner medlemskap.

Vi kan siden 2015 notere vekst i antall idrettsklubber, vekst i antall medlemskap, vekst i aktivitetstall, flere er lengre med i idrettsaktiviteter, flere kvinner er med som ledere, styremedlemmer og trenere, og det er vekst i kompetanseutviklingstiltak i idrettslagene, dvs. å gjøre styremedlemmer enda bedre i stand til å være profesjonelle styremedlemmer med alt det ansvar som følger med å drive et idrettslag riktig, ha de gode verdiene og den begeistring som må til.

Så ja, vi i Oppland idrettskrets har tillit til at sittende idrettsstyre har nødvendige muskler, engasjement, styrke og ydmykhet til å ta oppvasken etter andre og å få plass alle nødvendige verktøy for en bedre og mer nøysom idrettsorganisasjon.

Så må vi alle passe på at pendelen ikke svinger helt den andre veien. Vi skal være vertskap for store arrangement, vi skal ha internasjonale gjester som må bespises, vi skal ha regjeringsmedlemmer og kongehus på besøk her og der og vi må selvfølgelig være et proft vertskap.

Selv om idretten på egen hånd har satt nye og strenge retningslinjer som med fordel kan etterfølges av andre, vil det framover helt sikkert komme vridde framstillinger i media av flyreiser, hotellregninger mm, men å bytte mannskap midt i en helt sentral ryddejobb er ikke svaret fra Oppland Idrettskrets.