Norge trenger en matkastelov

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat i året. Maten vi kaster kunne mettet 800.000 mennesker. Hvordan kan vi tillate at dette skjer?
I juni 2017 undertegnet regjeringen og matbransjen bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Målet med avtalen er å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Store deler av matbransjen og spesielt dagligvarebutikkene kan vise til gode resultater så langt. Matsvinnet for hele matbransjen er redusert med 13 prosent siden 2015.
Dessverre er det ikke mulig å se den samme positive utviklingen av matsvinn i de tusen hjem. Og det finnes heller ikke sikre tall for matsvinnet i serveringsbransjen, jordbruket, oppdrettsnæringen og kommunal sektor. Programmet «Matsjokket» på NRK har vist oss noe av det store skjulte matsvinnet som finnes her til lands.

Det er ikke mange aktører i matbransjen som tar til orde for en matkastelov. En frivillig bransjeavtale blir nesten unisont fremholdt som den beste og eneste løsningen for å nå målsetningen om reduksjon av matsvinn innen 2030.
Jeg mener at en matkastelov vil bidra til nødvendig forsterking av arbeidet med å redusere matsvinn i Norge.

En matkastelov må først og fremst pålegge alle aktører i matbransjen å oppgi komplette tall for sitt matsvinn. Tallene i Format rapporten som det refereres til når vi snakker om matsvinn her til lands er tall som er innhentet fra et representativt utvalg. Komplette tall for matsvinnet må frem i lyset dersom vi skal ha mulighet til å vite om vi når målene vi setter oss for å redusere matsvinn.
En norsk matkastelov bør inneholde et lignende prinsipp som finnes i den franske matkasteloven der bedrifter som nekter å inngå avtale om donasjon av overskuddsmat straffes med bøter. Bedrifter som har undertegnet den norske bransjeavtalen forplikter seg allerede til å legge til rette for donasjon av overskuddsmat. Likevel viser rapporten «Norwegian Supermarkets and Food Waste – Prevention and Redistribution Strategies» (Capodistrias 2017) at bare litt under halvparten av alle dagligvarebutikker i Norge har avtale om donasjon av overskuddsmat.
I tilfeller der en av de sju Matsentralene eller veldedige organisasjoner ikke har kapasitet til å ta imot mat bør giver med overskuddsmat pålegges å donere maten til dyrefor, eller sende maten til kompost/biogassanlegg fremfor å kaste maten. En god matkastelov må være utformet slik at det er veldedige aktørers behov som er førende for donasjonsprosessen slik at man unngår dumping av overskuddsmat hos veldedige aktører.

Vi vet også at 60 prosent av matsvinnet foregår i de tusen hjem. Det argumenteres med at en matkastelov ikke vil påvirke husholdningene. Jeg tror ikke det er riktig. Får vi en lov som forbyr å kaste mat vil det også bidra til økt oppmerksomhet på matkasting som et samfunnsproblem, og påvirke holdningene vi har til å kaste mat hjemme.

Min klare oppfordring til matbransjen og ansvarlige politikere er å si ja til en forpliktende matkastelov! Norge skal være et samfunn der vi ikke kaster verdifulle matressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags