Gå til sidens hovedinnhold

Vi jobber for en god Nordre Land-skole

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er flere leserinnlegg og artikler i OA hvor man peker på konsekvenser av forslag til budsjett for 2019 i Nordre Land.

Store deler av Kommune-Norge opplever reduserte rammeoverføringer og som et resultat av dette, store behov for kutt. I Nordre Land er det et kuttbehov på ca. 17 millioner ut fra dagens drift og nye tiltak. Innen tjenesteområde skole, økes rammene fra 63,8 til 67,8 millioner, noe som er en økning på 6,3 prosent. Til sammenligning økes rammen innen helse og omsorg med 4,4 prosent mens sentraladministrasjonen reduseres med 1,7 prosent. Skole er det tjenesteområdet hvor budsjettrammene økes mest. Samtidig legges det nye behov inn i skolen som ikke er finansiert fullt ut. Kuttforslaget innenfor tjenesteområde skole tilsvarer 4,9 årsverk. Av dette er 2,4 årsverk som lærere og assistenter i klasserommet. Når skole innenfor sine rammer velger å ta store deler av kuttene først fra 15. august kan dette gi som konsekvens 8 stillinger i fem måneder.

Les også

«Vil Nordre Land-skolen si seg fornøyd med å være gjennomsnittlig?»

 

Utdanningsforbundet peker på muligheten for at det vil skje lovbrudd. Både innenfor barnehage og skole ligger Nordre Land innenfor vedtatt bemanningsnorm. Det er dessverre slik at antallet unger går ned i Nordre Land. Med færre unger betyr ikke en nedbemanning nødvendigvis at man får færre voksne i forhold til antallet barn. Men med færre ansatte er man selvsagt mer sårbar ved sykdom, noe som betyr at man av og til må finne alternative løsninger.

Utdanningsforbundet peker videre på at vi bruker mindre midler på skole enn sammenliknbare kommuner. Ifølge kostratall bruker Nordre Land kroner 113.000 per elev mens snittet på sammenliknbare kommuner er kroner 116.000. Landet sett under ett bruker kroner 107.000 per elev. På Regjeringens nettside «Effektiv kommune» peker man på et effektiviseringspotensialet i vår kommune med opp mot 20 prosent sammenlignet med beste praksis i forhold til sammenliknbare kommuner. Selvsagt er det lokale forhold som gjør at verken kostratall eller «Effektiv kommune» blir riktig å sammenligne med. Vi er fullstendig klar over at man i skolen kjenner på økte utfordringer i arbeidet. Vi mener at dette ikke bare skyldes økonomiske rammer. Målet på en god skole er ikke om man drifter den dyrest mulig, men at man får mest mulig ut av de midlene som settes inn. For en tid tilbake var det en artikkel i OA hvor man viste til en undersøkelse i Søndre Land hvor opptil 18 ulike enheter var i kontakt med en familie. Dette er krevende for tjenestemottakere, og en utrolig sløsing med ressurser. Det blir derfor viktig å rive siloene mellom de ulike enhetene, og få til tverrfaglig samarbeid.

Spesialundervisningen økes med 1,4 millioner kroner for å gi nødvendige tiltak til de som har behov. Nordre Land kommune skal satse på tverrfaglig samarbeid hvor det settes inn 1 million kroner. Der er målgruppen i hovedsak barn og unge. Team med ulik kompetanse som allerede finnes i kommunen skal kunne bistå både med veiledning og direkte tiltak blant annet i skole og barnehage. I tillegg søkes det om midler til flere tiltak som skal settes inn overfor barn og unge. Dette gjøres fordi vi deler Utdanningsforbundets bekymring for dem som sliter både faglig og psykisk. De grep som gjøres kanaliserer ressurser dit behovet er størst, og samtidig frigjør det mer tid for den enkelte lærer til å drive undervisning og se den enkelte elev i skolehverdagen.

FAU stiller spørsmål om vi ønsker å ha en gjennomsnittlig skole. Svaret er at det har blitt gjort og fortsatt skal gjøres mye godt arbeid for å løfte kvaliteten både i barnehage og skole. Vi har fått på plass en overordnet ledelse i skole og barnehage som har gitt en positiv effekt hver for seg, og som gir en samordningseffekt. Det er lagt ned mye ressurser på kompetanseheving både i skole og barnehage. Vil nevne at 21 assistenter i barnehage har startet på et utdanningsløp for å bli fagarbeidere. Vi er i ferd med å få ut iPad til alle 1. og 2.-klassinger. Dette er et prosjekt hvor vi ligger langt framme sammenlignet med andre kommuner. Gjennom digitaliseringsprosjektet har skolen fått en rekke verktøy som blant annet gjør kommunikasjonen med foreldre enklere og mer effektiv. Dette er verktøy som skal frigjøre mer tid for lærerne til undervisning og planlegging av undervisning. Vi mener videre at den satsingen som nå planlegges rundt renovering og nybygg ved Torpe-skolen er en kraftig oppgradering av Nordre-Land skolen.

Det er ingen signaler som gir håp om at Regjeringen vil prioritere å bedre kommuneøkonomien i årene som kommer. I kommunens budsjetter, som i privatøkonomien må man forholde seg til de økonomiske rammene. Har vi 100 kroner kan vi ikke bruke 110. Vi må bli enda bedre til å finne gode løsninger innenfor de gitte rammene om det er skole, helse og omsorg eller andre tjenester i kommunal virksomhet. Så må vi lykkes i å lage en større kake selv gjennom flere arbeidsplasser i privat næringsliv og øke antallet innbyggere i Nordre Land kommune. Det vil være grunnlaget for å gi gode kommunale tjenester også i årene som kommer.

 I et stramt budsjett er det ingen som kan kalles budsjettvinnere. Alle tjenester må ta sin del av innsparingene. Vi mener at med de tiltakene som er rettet inn mot skole er det mulig å se alternative løsninger og utnytte de mulighetene som ligger i rammene for 2019.

Kommentarer til denne saken