Til helseminister Bernt Høie

MINISYKEHUS: – Rehabiliteringsavdelinga på vårt sykehjem i Nordre Land fungerer som et minisykehus der utskrivingsklare pasienter stadig trenger mer behandling når de kommer, skriver Ola Tore Dokken.

MINISYKEHUS: – Rehabiliteringsavdelinga på vårt sykehjem i Nordre Land fungerer som et minisykehus der utskrivingsklare pasienter stadig trenger mer behandling når de kommer, skriver Ola Tore Dokken. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg er glad for at Helseministeren har fattet et vedtak om å bygge et nytt sykehus i Innlandet. Selv om ikke alle er enige i modell eller plassering, var det nødvendig å lande denne saken. Og når behovet er der, så er et sterkt fagmiljø viktigere enn noen minutter kortere reiseavstand. Men jeg er bekymret for de økonomiske rammene til daglig drift i Sykehus innlandet, og den blandinga man får mellom drift og investering i helseforetaket. Etter dagens modell skal 30 prosent av egenkapitalen til nytt sykehus skaffes gjennom effektivisering av drifta.

På perspektivkonferansen til Sykehus Innlandet fikk vi høre Helseministeren, direktøren i Helse Sør Øst og styrelederen for Sykehus Innlandet snakke om betydningen av mer samarbeid med kommunene. Mer samarbeid betyr flere oppgaver, og det er vi klare til å ta. Å bygge opp kompetansearbeidsplasser sier vi ja til. Og vi har ansatte som er i stand til å finne de gode løsningene.

Men flere oppgaver betyr også økte kostnader. På direkte spørsmål om økonomi var et tema for samarbeidet med kommunene, unnlot Helseministeren å svare. I dag når ikke sykehuset sine økonomiske mål. Forklaringen er for mange ansatte og for få pasienter. Samtidig leser vi om korridorpasienter, og hører at det er for få plasser innen psykiatrien. Kanskje er ikke svaret for få pasienter, men at pasientene gir for lavt bidrag i modellen med stykkprisfinansiering. Resultatet er at Sykehus Innlandet må kutte 150 millioner årlig for å nå sine økonomiske mål, noe som betyr færre sengeplasser.

Pasientene blir ikke borte av at det kuttes sengeposter, det merker vi i kommunen. Rehabiliteringsavdelinga på vårt sykehjem i Nordre Land fungerer som et minisykehus der utskrivingsklare pasienter stadig trenger mer behandling når de kommer. Flere og flere av de oppgavene som spesialhelsetjenesten utførte, legges nå til kommunen. Med for trange rammer skyver Sykehuset kostnaden ned i kommunene. Når styreleder i Helse Sør-Øst sier at det ikke blir bygging av nytt sykehus før Sykehus Innlandet har kontroll på driftsutgiftene, så passer det inn i et bedriftsperspektiv. Men vi snakker ikke om produksjon av bolter, men om behandling av mennesker. Mennesker som er syke og trenger trygghet. Da trenger vi et helsevesen hvor grunnlaget for driften fortsatt skal være behov og ikke økonomiske modeller.

Senterpartiet har foreslått å skrote foretaksmodellen. Vesentlige endringer i sykehusstruktur må vedtas av Stortinget, og ikke som i dag av styrene i Helseforetakene eller Statsråden. Det må skilles mellom drift og investering, der store investeringer skal prioriteres og finansieres av Stortinget. Dette forslaget skal behandles i Stortinget i vår.

Utfordringene blir store innen helsesektoren i årene som kommer. Vi tror at mye kan løses med bedre samhandling mellom helsetjenesten i kommunene og spesialhelsetjenesten. Tilstrekkelig beredskap på syketransport, digitale løsninger og kompetansedeling er noen stikkord. Ser man på kommunebarometeret er det de små kommunene som scorer best innen omsorg. Det betyr tjenester der folk bor. Vi applauderer tanken om mer samhandling med kommunene. Det betyr også flere tjenester der folk bor. Det eneste som mangler er en regjering som erkjenner at når man skal flytte oppgaver ut i kommunene, så må man også sørge for tilstrekkelig finansiering.

Artikkeltags