Gå til sidens hovedinnhold

Kontroll+alt+delete

Artikkelen er over 3 år gammel

Hvor lite skal du egentlig finne deg i på internett? Hva er greit, hvor går grensen for hva du skal tåle av krenkelser? Internett er en viktig informasjons- og underholdningskilde, men har også en slagside, og kan være en arena for krenkelser. Mange, spesielt unge, opplever trusler, trakassering og overgrep på nett. Det finnes et begrep for dette; digital vold. Med digital vold menes trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett.

I 2015 ble det gjennomført en europeisk undersøkelse, STIR-studien, som omhandler ungdoms nære en undersøkelse relasjoner. Cirka 1000 norske ungdommer i alderen 14-17 deltok. Undersøkelsen viser at fire av ti norske jenter og to av ti gutter har opplevd at kjæresten har begått et digitalt overgrep mot dem. Mange jenter vegrer seg for å gjøre det slutt fordi kjæresten truer med å dele intime bilder. Eller er utsatt for en kjæreste som «stalker», eller følger med på alt en gjør fordi han, eller hun har lagt inn «find my iphone» eller andre sporingsverktøy på telefonen. Digital vold minner i sitt vesen om psykisk vold. En part utøver kontroll og makt innenfor rammene av en nær relasjon. Den følelsesmessige involveringen gjør en sårbar overfor manipulasjon, og det oppstår en skjevhet i relasjonen som bidrar til å skape grobunn for angst og frykt. Denne maktforskjellen er sentral i forståelsen av vold i nære relasjoner. Herunder også digital vold. Det er derfor det får konsekvenser. Selv om den som utøver volden, som deler bilder eller trakasserer kanskje ikke har kunnskap nok, eller er moden nok til å forstå konsekvensen av sine handlinger.

Digital vold er et økende problem blant unge. Fire av ti tenåringer har opplevd digital vold av en kjæreste. Selv vi som vokste opp på 80-tallet vet noe om hvor fort rykter om noen spredte seg. Selv uten hjelp fra internett. Bare forestill deg rekkevidden av et rykte eller et nakenbilde som spres i dag. Vi må omtale dette som vold. Blant annet ut fra omkostningene dette har for den som blir utsatt. Unge som blir utsatt for netthets, spredning av intime bilder på nett o.l. opplever dette så vondt at de får sterke psykiske og fysiske reaksjoner. Dette er handlinger som er med på å ødelegge selvfølelse, egenverdi og identitet. Flere unge opplever det så vanskelig at de ønsker å ta sitt eget liv. Alvorligheten av å bli utsatt for digital vold gjenspeiles i straffereaksjonene. Konsekvensen av digital vold kan være svært alvorlig, også for den som utøver. Å true noen slik at det fremkaller alvorlig frykt er en straffbar handling som kan føre til bot eller fengsel med inntil ett år, jf. straffelovens § 263. Det er også straffbart å krenke andres fred, vise skremmende eller plagsom atferd, eller plagsom opptreden, som f eks nettsjikane, jf. straffelovens § 267. Straffelovens § 204 a sier noe om spredning av bilder av personer under 18 år, som kan medføre bot eller fengselsstraff.

Internett er et offentlig rom og er underlagt de samme lover og regler som samfunnet ellers. Det er bare så mye lettere å skjule seg bak en pc skjerm eller en mobiltelefon, og dermed anonymisere seg selv og bagatellisere sine handlinger. Forstår ungdom konsekvensene av og alvoret i det de gjør? Undersøkelser viser at de som utøver digital vold ikke er klar over at det de gjør er straffbart. Ungdommen bruker heller ikke begrepet digital vold for å beskrive dette. Hvordan unge opptrer overfor og hvordan de behandler andre, om det er i virkelighetens verden eller på internett bør være en del av oppdragelse og utdannelse. Unge trenger informasjon, veiledning og støtte for å kunne ta gode valg. En kan nesten ikke skille internett fra andre arenaer unge beveger seg på i dag. Dersom ting er vanskelig på fordi noe vondt skjer på internett, preger dette hele den unges hverdag. Det er viktig at voksne snakker med barn og unge om dette. At voksne selv har et bevisst forhold til hvordan de opptrer på den digitale arena. Det handler ikke om at vi skal moralisere over de unges handlinger, snarere lære, være vegvisere og gode rollemodeller for oppførsel og hvordan en skal sette grenser for seg selv. Våg å bry deg. Still spørsmål og vær opptatt av hva som foregår. De unge må lære hvor grensene går og hvor lite de skal finne seg i.

Kommentarer til denne saken