Samarbeid om arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn

Samfunnsoppdrag: Å bidra til å få innvandrere i varig arbeid er en viktig del av NAVs samfunnsoppdrag, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde

Samfunnsoppdrag: Å bidra til å få innvandrere i varig arbeid er en viktig del av NAVs samfunnsoppdrag, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde

Av
DEL

MeningerÅ bidra til å få innvandrere i varig arbeid er en viktig del av NAVs samfunnsoppdrag. Regjeringens nasjonale inkluderingsdugnad er derfor en positiv satsing som forsterker det NAV allerede er godt i gang med også for enkelte innvandrergrupper. Samarbeid med arbeidsgivere er viktigst for, det er de som har arbeidsplassene. I tillegg må vi ha et godt samarbeid innenfor helse og utdanning.

I Oppland er ni prosent av befolkning innvandrere med bakgrunn fra både ikke-europeiske og europeiske land. Flest kommer fra Polen og Litauen, deretter fra Somalia og Syria. Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke med i disse tallene.

I 2015 startet 909 nyankomne flyktninger og asylsøkere i det obligatoriske 2-årige introduksjonsprogrammet her i Oppland og i 2016 startet 1166. For dem som avsluttet programmet i 2015, var 64 prosent i enten jobb eller utdanning året etter. 9 prosent av dem som gikk ut i 2015 var enten arbeidsledige eller i tiltak året etter. Samtidig vet vi at nær halvparten av dem som mottar sosialstønad har innvandrerbakgrunn.

Vi vet at deler av innvandrerbefolkningen sliter med å etablere seg varig i arbeidslivet. Spesielt fire type utfordringer er gjeldende:

1. Mangelfull kompetanse. Mange innvandrere, både flyktninger og arbeidsinnvandrere sliter med norskferdigheter. I tillegg er manglende formal- og fagutdanning barrierer for å få arbeid. Gode tilpassede utdanningsløp må ofte til for bedre kvalifisering til norsk arbeidsliv.

Flere forsøk viser at tilrettelagt yrkesfaglig oppfølging, som munner ut i et fagbrev, kan være den beste og raskeste veien inn i et yrkesliv i Norge. Følgeforskning gjort av Østlandsforskning 2018 viser til at språkopplæring og forberedelse til arbeidsliv som innrettes mot en bestemt bransje, yrke eller fag er positivt. Dette forsterkes av at språkopplæringen skjer samtidig med læring av arbeidsoppgaver og fag. Skal innvandrere klare å kvalifisere seg til fagbrev, må vi utvikle mer fleksible fagutdanningsløp enn i dag. NAV må kunne bidra med sine virkemidler undervegs for den enkelte deltaker. For å lykkes må vi samarbeide tett og godt med aktører innenfor utdanning. NAV i Oppland samarbeider nå med fylkeskommunen om utvikling av modulbasert utdanning, der også innvandrere kan få muligheter.

I den regionale kommuneundersøkelse fra IMDi, som ble publisert i april 2018, svarer kommunene i Oppland at de vurderer noen yrkesrettede utdanningsløp som særlig aktuelle for deltagere på introduksjonsprogrammet i sin kommune:

Service og samferdsel (61 prosent av kommunene)

Restaurant- og matfag (56 prosent av kommunene)

Helse- og oppvekstfag (100 prosent av kommunene)

Bygg- og anleggsfag (61 prosent av kommunene)

Renhold (89 % av kommunene)

2. For sent inn. NAV må tidligere inn i introduksjonsprogrammet for den enkelte innvandrer og få til et mer arbeidsrettet introduksjonsprogram enn i dag. For eksempel ved å legge til rette for å kunne kombinere arbeidspraksis og arbeidsrettede tiltak i større grad. I tillegg fange opp deltakere som er klare for hurtigsporet, som er for dem som står nær arbeidslivet og allerede har etterspurt kompetanse.

Det er helt nødvendig å sikre overgangen fra introduksjonsprogrammet til videre arbeidsrettet aktivitet for deltakerne som ikke er i arbeid eller utdanning etter at programperioden er over. Med andre ord må NAV være påkoblet straks deltakerne starter i introduksjonsprogrammet.

3. For få arbeidsgivere med på laget. Vi må få med oss enda flere inkluderende og rause arbeidsgivere som vil ansette innvandrerne eller la dem få trening på arbeidsplassen. NAV har en nøkkelrolle som kontaktledd ut mot arbeidsgiverne. Vi skal bygge ut denne kontakten og jobbe for at flere arbeidsgivere åpner dørene.

Østlandsforsknings rapport fra 2018 «Motivasjon og hindre for inkludering av flyktninger» viser til at arbeidsgivere som tar imot og rekrutterer innvandrere med fluktbakgrunn motiveres ut fra ønske om å ta samfunnsansvar, bidra til samfunnsnytten, bidra til egen virksomhets lønnsomhet og et ønske mangfold i egen virksomhet. Dette må vi som offentlig etat spille på. Arbeidsgivere som jobber godt sammen med og innenfor introduksjonsprogrammet må derfor pleies, skoleres og hjelpes. IMDIs undersøkelse viser at kun rundt halvparten av kommunene som arbeidsgivere tilrettelegger for norskundervisning på arbeidsplassen. Her trengs nye tilnærminger. Målet er at inkluderingsdugnaden vil bidra til at flere arbeidsgivere blir med på laget.

4. For lite samarbeid på tvers. NAV må i større grad samarbeide med introduksjonsprogrammet, kommunale aktører, utdanningssektoren og med helsevesenet rundt den enkelte innvandrer. Innvandrere er ulike, med forskjellige muligheter og begrensninger. Noen har relevant yrkeskompetanse og til dels høy utdanning. Disse kan være gode kandidater for hurtigsporet, hvor Oppland akkurat nå har 36 aktuelle kandidater. Andre har lite eller ingen skolegang og trenger kvalifiseringshjelp. Noen har helseutfordringer- psykiske og/eller fysiske, som også må behandles parallelt.

Integreringsmeldingen utdyper forventningene til NAVs innsats, men NAV kan ikke løse utfordringen med å få folk i jobb alene, her må alle gode krefter inn. Derfor samarbeider NAV med partene i arbeidslivet om regjeringens nasjonale inkluderingsdugnad om arbeidslivsdeltagelsen også for innvandrergrupper.

NAV har kunnskap og en rekke virkemidler og støtteordninger vi kan tilby arbeidsgivere som vil ta imot folk som sliter på arbeidsmarkedet. Vi har flere gode eksempler på at det jobbes godt i Oppland, og at det gir positive resultater:

NAV Lillehammer-Gausdal jobber sammen med kommunen tverrfaglig for å lykkes med integreringen, blant annet gjennom Læringssenteret og Karrieresenteret. De jobber ut fra en modell med tre ulike løp, alt er hvilken utdanning og kompetanse flyktningene har med seg når de kommer. To NAV-ansatte jobber fast i Læringssenteret.

Midlene til hurtigsporet for Oppland er tildelt NAV Gjøvik. De har brukt midlene til en egen ansatt som blant annet jobber med kartlegging av deltakerne i introduksjonsprogrammet for å finne fram til hvem som kan være aktuelle for hurtigsporet, men også for dem som trenger alternative opplæringsløp i samarbeid med Læringssenteret. NAV Gjøvik har også iverksatt tiltaket «5 i Fokus», hvor de plukker ut fem deltakere som får ekstra oppfølging for å intensivere rask overgang til arbeid.

NAV Hadeland har gode erfaringer med hvordan egne jobbspesialister også jobber med aktuelle innvandrere opp mot ordinært arbeidsliv. Tett oppfølging er stikkordet og de tilstreber at språkopplæring skal skje på arbeidsplassen.

NAV Vestre Toten har gjort mye som gir resultater for deltakere i introduksjonsprogrammet. Et medieoppslag for litt siden viste hvordan to unge asylsøkere fra Syria fikk fast jobb i en bedrift i industriparken på Raufoss allerede mens de gikk på introduksjonsprogrammet. Begge har høyere utdanning og en kompetanse det var behov for. Dette kom i stand på grunn av tett samarbeid med NAV og aktuelle arbeidsgivere med behov for arbeidskraft, samt Isiflo Jobb- og rekrutteringssenter i industriparken, som NAV er en del av.

Vi har fortsatt mye upløyd mark for å få bedre arbeidsinkludering av innvandrere i Oppland, men eksemplene over viser at det er mulig å få til mye gjennom å tenke nytt og ta tak i utfordringene. Gjennom regjerningens inkluderingsdugnad som nå starter, er målet om at vi sammen med partene i arbeidslivet, bedriftene, helsevesenet og utdanningssektoren skal jobbe for at også flere innvandrere kommer ut i arbeid og dermed sikrer velferdssamfunnets bærekraft framover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags