På tide med en tredagers?

UNDERSØKELSER: – Hva får egentlig ned fraværet? spør artikkelforfatteren, som har noen svar.

UNDERSØKELSER: – Hva får egentlig ned fraværet? spør artikkelforfatteren, som har noen svar. Foto:

Av
DEL

MeningerFør jul ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Den nye avtalen er litt annerledes enn tidligere, og en av endringene er at det blir slutt på ordningen med utvidet egenmelding. Så da er det vel bare for arbeidsgiverne å stramme inn og ta kontroll på unnasluntrerne først som sist?

«Jeg er så sliten jeg nå, at jeg tror jeg trenger en tredagers!» Hørt det før? Noen bedrifter valgte å ikke skrive under på den gamle samarbeidsavtalen om IA, og begrunnet det nettopp med at de ikke ønsket den utvidede egenmeldingsordningen. Mange er usikre på tillitsbaserte ordninger, og har klokkertro på at streng kontroll gir det laveste fraværet.

Ifølge folketrygdloven kan egenmelding benyttes for opptil tre kalenderdager av gangen, med maks fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder. Den tidligere samarbeidsavtalen om inkluderende arbeidsliv forpliktet imidlertid virksomhetene til å innføre en ordning med utvidet rett til bruk av egenmelding ved sykdom. Den utvidede ordningen åpnet for inntil åtte egenmeldte fraværsdager innenfor arbeidsgiverperioden, og inntil 24 dager i løpet av 12 måneder. Noen virksomheter gjorde også forsøk med enda flere egenmeldingsdager, -og noen prøvde til og med ut ordninger med rett til 365 egenmeldingsdager!

Med den nye IA-avtalen, som ble inngått i desember 2018, utgår den tidligere samarbeidsavtalen mellom den enkelte bedrift og NAV. Det betyr at ingen, eller helst alle bedrifter, nå er IA-bedrifter. Det innebærer at alle har muligheten til å få bistand fra NAV Arbeidslivssenter, og også får tilgang til andre IA-virkemidler. Det betyr også at hver enkelt virksomhet må gjøre en ny egen vurdering når det gjelder hvilke regler og rammer de vil ha for egenmeldt sykefravær.

Den nye intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsmiljø har to nasjonale målsettinger; å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med gjennomsnittet i 2018, og å redusere frafallet fra arbeidslivet. For å få til det, skal innsatsen særlig rettes inn mot langvarige og gjentakende sykefravær, og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det krever innsats og målrettet arbeid.

Så hva er lurt? Er det smarteste trekket nå å gå tilbake til minimumsordningen i folketrygdloven, eller bør virksomhetene vurdere (fortsatt) utvidet rett til egenmelding? Hva får egentlig ned fraværet?

Følgeforskning på kommuner og virksomheter som har prøvd 365 dagers rett til egenmeldt fravær, viser at det som får ned fraværet, er tett og strukturert oppfølging fra første sykefraværsdag, og et arbeidsmiljø som er preget av kommunikasjon, dialog og tillit. Tydelig ledelse, med fokus på mestring og klare roller og forventninger, er andre faktorer som fremmer nærvær på arbeidsplassene. Og det er nettopp det som er kjernen og intensjonen bak ordningen med utvidet egenmelding; at for å lykkes kreves dialog og tillit.

I tillegg skader det ikke å enes om hvordan man ønsker å ha det på jobben. Det er avtaler som er lure å inngå i «fredstid». Og da er medisinen kanskje ikke streng kontroll, men et arbeidsmiljø preget av tillit, åpenhet og klare rolleforståelser. Det krever innsats og kontinuerlig jobbing, men gir lavt sykefravær som resultat.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags