Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

FLOM: – En av grunnen til at vi fortsatt kan ta hele Norge i bruk, er en naturskadeordning som verden misunner oss, skriver artikkelforfatteren. 

FLOM: – En av grunnen til at vi fortsatt kan ta hele Norge i bruk, er en naturskadeordning som verden misunner oss, skriver artikkelforfatteren.  Foto:

Av
DEL

MeningerNorge er et flott land å bo i. Norsk natur og klima har gitt oss rikelig med verdifulle ressurser som vi har kunnet utnytte. Og vi har vært flinke å utnytte det naturen gir oss i skogen, på fjellet og i havet. Men at det er rikt og ressurssterkt betyr ikke at det alltid er enkelt. Norge gir oss innbyggere noen tøffe utfordringer også. Naturkreftene er harde og upålitelige, der vi ligger presset ut mot Nordishavet, Atlanteren og Nordsjøen. Og geografien med høye fjell, og dype daler gir naturkreftene nok å arbeide med. Men til tross for det, har vi klamret oss til på steder der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», fordi det er der ressursene har vært. En av grunnen til at vi fortsatt kan ta hele Norge i bruk, er en naturskadeordning som verden misunner oss. 

Stormer, flom, ras og skred har vært en del av risikoen ved å bo på de mest utsatte stedene i Norge. Det har vært slik til alle tider. Det har vært en del av kostnaden ved å leve nært innpå naturen i dette landet.

Men nå begynner vi å merke at ting endrer seg. Klimaet blir røffere og enda mer uforutsigbart. Stormene vil komme sterkere og oftere. Det vil komme mer styrtregn som oversvømmer elvene raskere og mer, tørre perioder vil øke faren for store skogbranner, og mer nedbør på områder som vanligvis ikke får det, vil utløse ras og snøskred.

I mange land står man på bar bakke hvis hjemmet eller arbeidsplassen er ødelagt av storm, flom, ras eller snøskred. Mange har kanskje ikke tenkt på, eller tatt seg råd til noen egen forsikring. Verdiene som ødelegges er tapt, og man risikerer å stå økonomisk på bar bakke. Da stormen Sandy herjet New York i 2011, var bare 40 prosent av de enorme skadene forsikret. Resten var direkte tapte eiendeler for privatpersoner og bedrifter. I en rekke europeiske land må du selv sørge for forsikring mot naturskader. Og bor du i et utsatt område så får du kanskje ikke engang forsikring.

I Norge har vi i 40 år hatt en ordning som andre land misunner oss. Den dekker skader ved blant annet skred, flom og stormskader. Hvis en bygning blir tatt av flom i Gudbrandsdalen, eller storm på Sunnmøre, eller skred i Lofoten, så stiller alle andre huseiere i Norge opp og er med på å dekke kostnadene. Det er en solidarisk ordning der en liten andel av det vi betaler inn over brannforsikringen går til å dekke eventuelle naturskader. Og ordningen gjelder uavhengig av hvor utsatt vi bor.

Dette er et viktig bidrag til at det er mulig å ta i bruk hele Norges værutsatte kystlinje til bolig og næringsformål. Risikoen for tap av verdier er fordelt på alle landets innbyggere. En utjevning som alle tjener på fordi det gir et vekstkraftig næringsliv som i sin tur er med å finansiere velferd for hele landet. De siste 10 årene er verdier for nesten 9 milliarder kroner erstattet gjennom ordningen. Uten denne erstatningen, ville dette vært tap som den enkelte måtte ta selv.

Naturkreftene er skumle og vanskelige å forstå. De treffer nådeløst og urettferdig. Og med endret klima, blir de enda skumlere og enda mer uforutsigbare. I et land som vårt, er det mange steder som er ekstra utsatt for naturkreftene. Da er det en forutsetning at vi alle stiller opp for hverandre i en krisesituasjon. Det blir ikke mindre viktig i tiårene fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags