Gå til sidens hovedinnhold

Miljøpolitikk for avskoging

Artikkelen er over 3 år gammel

Når en etter beste evne prøver å følge med på forskjellige akrobatiske krumspring på Stortinget for å få ned utslipp av klimagasser, lurer en lekmann på om de tilsynelatende gode forslag i det hele tatt er regna på, reflektert over eller er sjekket med fagmiljøer. Kanskje noen politikere håper på at ingen gjør akkurat det, da ville de bli svar skyldige?

1. Biodrivstoff på skogsressurser skal være redningen for klimaet, f.eks utnyttelse av grein, rot og topp (GROT). For oss som har drevet litt i skogen , er det innlysende at her må mest luft fraktes lange veier før foredling med solid bruk av fossilt drivstoff til hogst, oppsamling, flising og transport. Eventuelt flising på stedet med store ambulerende flishoggere og så frakt til fabrikk. Hvis det noen gang skal diskuteres ineffektiv måte å skaffe drivstoff på, må det være her. Dessuten, grein, rot og topp har vel best av å bli brutt ned av nedbrytere i skogen for så å bli til jord?

Borregaard Industrier sier at de av 1 m3 trevirke kan få ut ca. 130 liter bioetanol med energiutbytte på litt under 6 kwh. pr. liter, altså ca.780 kwh. pr. m3 trevirke. Hvor mye energi som trengs for å få ut disse ca.130 l, vet jeg ikke. Det vi vet, er at prosessen er så komplisert at finske proffer ennå ikke har fått det helt til på en regningssvarende måte.

Digre hjemmebrentapparater til å lage drivstoff ut av trevirke er ikke noe du bedriver på vaskerommet. Det lar seg gjøre med ferdig sukker, gjær og vann på samme nevnte sted. Hvis vi antar at forhandlingsparter på regjeringsnivå tenker 20 prosent bioetanol innblanding i fossilt drivstoff produsert av tømmer, viser beregninger at det må avvirkes ca. 13 mill. m3 i tillegg til dagens avvirkning på 11 mill. m3. Dette betyr at vi er helt på tilvekstgrensa i norske skoger totalt. Med store arealer vernet, er vi langt over årlig tilvekst og klar for avskogning for å «redde» klimaet og så ødelegge det samme? Aps 40 prosent innblanding ville visstnok kreve 26 mill. m3 tømmer pluss de 11 mill. m3 vi allerede avvirker. 12 mill. m3 over tilveksten! Smart?

2. Proteinråvarer på skogsråstoff. På NIBIO (tidligere landbrukshøgskolen) forskes det på å lage proteinråvarer av trevirke for å minske avhengigheten av importerte forråvarer. Med et kjent antall hundre tusen tonn proteinråvarer skipet inn til Norge, ligger det vel nært å anta at et anselig antall m3 tømmer vil få bein å gå på når storfe, svin, sau, geit, fjærkledde og oppdrettsnæringa skal ha sitt? Kamp om det samme tømmeret.

3. Biokull. På Follum planlegges/bygges det anlegg for biokull som også skal bruke det samme trevirket, et flott tiltak for å erstatte fossilt kull, men skogen er den samme. Trekull kan forresten bli et viktig jordforbedringsmiddel ved å binde CO2 og forbedre jordkvaliteten.

4. Høyhus/hus/broer av limtre eller massivtre. Dette er miljøvennlig framtidsretta byggemåte med stuttreist treverk og med store muligheter for å bruke trevirke innenlands som nå blir eksportert. Arbeidsplasser og næringsvirksomhet som skaper innovasjon og skatteinntekter i foredlinga. Nå har vi altså delvis brukt det samme tømmeret 4 ganger,og 3 ganger på «ny» måte hvis da ikke reststoffer fra en produksjon kan brukes til en annen? Uansett har vi brukt mye energi inn i produksjonen for å få ut treproduktene som må trekkes fra for å få netto utbytte av biodrivstoff, biokull og proteinråstoff. Tre er et fantastisk produkt, men kan ikke overforbrukes i en syklus på 80-100 år. Det viktige og riktige må være å få ut energi av alt det som er avfalls biomasse fra produksjon av mat fra havet, landbruket, bygningsavfall, trevirke og gass fra avfallsdeponier. Treverk er faktisk mest energieffektivt når det brennes som tre og enten lager varme i moderne ovner eller fyringssentraler for fjernvarme. Liten innsats av energi for å få ut energi.

Hva er så løsningen for å få ned klimagassutslipp? Jo, det er det som ingen politikere med ambisjoner om ikke å miste jobben tar i med ildtang! Få ned det vanvittige overforbruket av ressurser. Til eksempel: Kvote på en flytur i året til såkalt tulltur? En tulltur til London koster mindre enn en togbillett til Oslo. Det reiser snart 40 mill passasjereri året over OSL, alt det er vel ikke nødvendig? Verdens overforbruksdag var i år første halvdel av august. Økonomisk vekst er ei hellig ku som har sterke interesser bak seg.

Det framstilles som krise hvis vi ikke har vekst i økonomien, krisa er jo nettopp veksten. Et stadig økende forbruk må nødvendigvis forbruke ressurser som skaper utslipp? En upåaktet form for rusing er å handle alt mulig rask vi egentlig ikke trenger. (Mulig jeg er en gledesdreper) Et eksempel: Turister reiser i flokk og følge til Arktis (Svalbard) for å nyte den fantastiske naturen med evig is og permafrost før det er for sent! Nettopp ved å reise dit, bidrar de sterkt til at denne unike naturen kan ødelegges. Vi skal oppleve alt, få med oss alt og overforbruker den jordkloden våre etterkommere skal leve på. Hva med å gå en tur i skogen sommerstid og kjenne lufta av varm granskog eller sitte på en stein med kartlav i fjellet og nyte synet av et vakkert stykke Norge? La unga sende barkbåter nedover bekken og lete etter bunndyr eller klatre i trær hvis de kan? Det er luksusopplevelser og miljøvennlig.

Jeg har vært oppe i fly en gang i 1991 til Frankrike, (hemføding), og burde vel egentlig fått utdelt tilgodelapp på klimautslipp. Tilveksten i egen skog binder opp mot 200 tonn CO2, og mitt utslipp på bilkjøring i året er ganske nøyaktig 3156 kg årlig etter 2,63 kg CO2 utslipp pr. liter diesel. Politikere greide å presse gjennom prisøkninger på diesel opp mot 50 øre og 35 øre på bensin som symboltung klimasatsing uten effekt annet enn på lommebøker. Når alvorstunge klimapolitikere krangler om bagateller oppblåst til et helt fjell i ren såpeopera stil, kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt. Jeg må vedgå at vi også bedriver litt unødvendig kjøring til ei enkel hytte i Etnedal med solstrøm og vedafyring på stuttreist ved i moderne ovn. Hvis Norge kunne redde klimaet med + 50 øre på diesel, hadde jeg blitt med på dugnaden uten innvending. I perspektiv: I Norge ble det i 2016 solgt ca.150.000 nye personbiler, i Kina 20.500.000! På ei uke ble det solgt 250.000 flere nye biler enn på et helt år i Norge, og da med mindre krav til renseteknologi. Totalt i verden ca. 1 milliard personbiler! Norge med et oppblåst selvbilde er musa som satt på ryggen til elefanten og skrøt av hvor mye det støvet etter den! Apropos Kina/Asia, vi importerer billige elektroniske dubbeditter og andre produkter designet for kort levetid med containerskip fra Maersk Line med et årlig utslipp tilsvarende 50 mill. moderne personbiler pr. skip i handelens hellige navn. Hvis de ideologisk grønne partiene tar opp kampen mot galskapen, melder jeg meg på.

Oppsummert: dersom sentrale politikere kommer med positive tilbud for å få ned klimautslipp er jeg med på dugnaden. Gå til massiv sponsing med utbygging av solstrøm for lading av elbiler, og jeg melder meg på. I stedet for straff får en belønning for å gjøre det rette. Å lade 2.665.000 personbiler fra el-nettet vil få dette til å bryte sammen, det er visstnok så vidt at strømnettet takler ribbestekinga julaften! Vindkraft fra Øst-Finnmark kommer ikke ut på nettet i forhold til produksjonen da nettet er for dårlig mot vest. Til sist, skal vi ha 2,7 mill. elbiler har i landet kan vi kutte kablene til utlandet hvis ikke tanken er å tanke elbilene med svart kull eller atomkraft fra Europa. Da går vinninga mye mer enn opp i spinninga pga. energitapet i kabler og batterier. Et kullkraftverk har en virkningsgrad på bare 50 %. Batterier LAGER ikke elektrisitet, de LAGRER elektrisitet, og da må den produseres på en eller annen måte, oftest en «annen» måte. For å elektrifisere rullende materiell i Norge, har vi vel følgende muligheter for å skaffe energien. Vannkraft, uten å bygge ut flere elver og da kutte krafteksport.

Innlegget er forkortet. Red.

Kommentarer til denne saken