Forretningsmuligheter i en grønnere fremtid

:illustrasjonsbilde

:illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerAvfall er ikke lenger bare avfall, i dag er avfall verdifulle råmaterialer. I en tid hvor vi bruker ressurser som om vi hadde flere jordkloder å ta av, blir evnen til å gjenvinne ressurser ikke bare nødvendig, men også et avgjørende konkurransefortrinn for bedriftene.

Den industrielle revolusjon skapte ikke bare økonomisk vekst, arbeidsplasser for massene og velstand for de mange. Den medførte også en tenkemåte som brøt med alle tidligere, godt innarbeidede prinsipper om å spare på - og utnytte ressurser maksimalt, slik mennesket har gjort siden urgammel tid. Ingen kastet noe som kunne brukes til noe.

I takt med utviklingen av industrien oppsto det en «lineær økonomi» og tenkemåte som vi fortsatt forholder oss til, men som er i ferd med å fases ut. Denne økonomiske modellen bygde på at virksomhetene skulle produsere varer som forbrukere og virksomheter skulle kjøpe, og når de så var ferdige med å bruke produktene skulle de kastes og dumpes. Dette har ført til et overforbruk av jordas knappe ressurser og har skapt ufattelige mengder søppel.

Den lineære økonomien gjør at vi i dag utvinner materialer som tilsvarer 20 ganger hver persons vekt årlig.

Kun 7 % av ressursene finnes igjen i produkter som når en sluttbruker, mens hele 93% blir avfall på en eller annen måte.

Når det i tillegg begynner å bli kjent at vi faktisk i løpet av en generasjon framover, er i ferd med å bruke opp reservoarene av tilgjengelige ressurser vi er helt avhengige av, ja så lyser lampene illevarslende rødt. I følge US Geological Survey vil tilgjengelige reserver av sølv, sink, tinn og gull være brukt opp innen 20 år. Barium og kadmium har vi for drøyt 20 år fram i tid og metaller som kobber og mangan vil holde for omtrent 30 år med en årlig produksjonsvekst på 2 %. Selv verdens kullreserver vil kun holde i omtrent 120 år til. Der er altså ikke i en uoverskuelig fremtid at problemene kommer, de vil ramme våre barn og barnebarn med full tyngde.

I gjennomsnitt genererer hver nordmann ca. 438 kg. søppel per år, og vi er i den absolutte verdenstoppen. I tillegg kommer eventuelle skjulte avfallsstrømmer i utlandet som også ligger bak forbruket, beregnet til 3 tonn per europeer. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, og løsningen er på vei. Den kalles sirkulærøkonomi. Sirkulær økonomi er inspirert av naturens kretsløp. I denne tenkningen er avfall hovedsakelig å betrakte som råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan resirkuleres. Biologisk materiale skal kunne komposteres, annet materiale skal designes slik at det kan gjenbrukes gjennom material-gjenvinning og/ eller energigjenvinning i prioritert rekkefølge, der gjenbruk er det mest attraktive.

Når du kjøper et kjøleskap i dag forventes du selv å bli kvitt det når tiden er inne. Som en følge av dette stiger avfallsmengden. Tenk deg at du i stedet kunne leie kjøleskapet og levere det tilbake til produsenten når leieperioden utløp. Da ville det være i produsentens interesse å lage solide kjøleskap som varer lengst mulig, som kan gjen-utleies, eller som er konstruert slik at materialene lett kan brukes på nytt. På den måten blir avfall til nye ressurser i et nesten uendelig kretsløp hvor det likevel er potensial for å skape verdi i alle ledd. Dette er et eksempel på framtidige grønne forretningsmodeller som vi vil se mer av i tiden som kommer.

Sirkulær økonomi vil være en viktig bidragsyter til det som kalles «det grønne skiftet». Innen EU er det forventet at det grønne skiftet innen 2030 vil bidra til en halv million nye arbeidsplasser, 7 % vekst i BNP og betydelige klimagassreduksjoner.

At resirkulering og gjenbruk ikke bare er nødvendig, men også kan være lukrativt, er gjenvinningskonsernet Metallco AS med røtter i Hunndalen et godt eksempel på. Virksomheten omsatte i 2015 for 815 millioner kr og har 51 ansatte. De har allerede i mange år gjenvunnet jern og andre metaller, elektrisk og elektronisk avfall, samt vrakbiler og kabler fra både private og bedrifter. Returmetallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som innsatsfaktorer i industrien. På Toten har de etablert et aluminiumsverk som blant annet resirkulerer innsamlet aluminiums-avkapp fra Raufossindustrien og produserer støpelegeringer til bruk for støperier lokalt, og over hele verden.

2016 var et rekordår for grønne investeringer i Innovasjon Norge. Etterspørselen etter utprøving av ny miljøteknologi økte med 35 prosent i forhold til året før. Rundt 50 prosent av Innovasjon Norges finansielle tilskudd i 2016 ble gitt til grønne, teknologiske løsninger innen alle bransjer.

På NHOs årskonferanse nylig lanserte statsminister Erna Solberg et initiativ for å bygge grønn teknologi inn i «merkevaren Norge». Inspirert av den danske satsingen «State of Green», er målet å bidra til internasjonal oppmerksomhet for norske, grønne teknologiløsninger rundt om i verden. Gjennom dette kan vi bidra til en raskere overgang til grønne løsninger i andre land samtidig som det øker eksportinntektene vi trenger når olje ikke lenger er den store driveren i vår hjemlige økonomi. Innovasjon Norge fikk ansvaret for satsingen og skal levere innholdet i samarbeid med norsk næringsliv.

Det grønne skiftet er ikke lenger noe vi venter på. Det er her allerede. Og det er ikke ideologi som driver denne utviklingen, det er lønnsomhet som er driveren. Grønne forretningsmodeller er først og fremst lønnsomme fordi de bidrar til en langt bedre ressursutnyttelse enn de lineære modellene, derfor går «skiftet» raskere enn vi tror. Innovasjon Norge Innlandet inviterer næringslivet til en «grønn giv» som bidrar til å skape fremtidens bærekraftige og innovative bedrifter. De som vil være med har store muligheter NÅ.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags