Klimaendringene truer kulturarven i Innlandet

TRUES: - Tømmerhusene er bygget for tørt og kaldt innlandsklima og eksponeres nå for varmt og fuktig klima. Hvor blir det av støtten til INnlandets kulturarv, spør artikkelforfatterne.

TRUES: - Tømmerhusene er bygget for tørt og kaldt innlandsklima og eksponeres nå for varmt og fuktig klima. Hvor blir det av støtten til INnlandets kulturarv, spør artikkelforfatterne. Foto:

Av

Regjeringen snakker om å ta hele landet i bruk. Mener de egentlig det? De største ressursene på kulturområdet tilfaller som oftest museene i de store byene. Fint det, men Norge er mer enn Oslo og behovet i Innlandet er skrikende.

DEL

MeningerKlimaendringer og manglende bevilgninger truer våre unike bygningsarv. Vi støtter investeringene i museumsbygg i Oslo, men krever at resten av landet også blir prioritert. Mjøsmuseet, Maihaugen, Anno museum, Gudbrandsdalsmusea, Randsfjordsmuseet og Valdresmusea forvalter 25 prosent av alle landets museumsbygninger (1.219 av 4.942). Hvor blir det av støtten til Innlandets kulturarv?

Klimaendringene truer friluftsmuseenes samlinger av eldre hus. De største klimaendringene er det tømmerhusene som utsettes for. De er bygget for tørt og kaldt innlandsklima og eksponeres nå for varmt og fuktig klima. Store kulturminneverdier kan gå tapt i løpet av de nærmeste årene uten en nasjonal kraftinnsats. Kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård ved Oslo, åpnet i 1881, regnes som verdens første friluftsmuseum. I Innlandet startet det med at Anders Sandvig satte opp de første husene til dagens Maihaugen i 1894.

Vi er seks friluftsmuseer, etablert i perioden 1898–1914, som vil stå sammen om et løft for å sikre denne viktige delen av vår felles kulturarv. Våre gamle bygninger har en unik verdi i forhold til vår identitet og kulturhistorie. Hvert år besøker 650.000 tilreisende våre museer og får innblikk i alt fra kulturhistorie, byggeskikk til eldre leveforhold. Opplevelsene i dag er sterke og dannende, men hvordan blir dette i åra framover? Et besøk på våre museer blir mest sannsynlig en studie i forfall dersom ikke prioriteringene endres drastisk.

Innlandet har fått nytt klima! Innlandsklimaet med kalde vintre og tørre somre har de siste årene nærmet seg et kystklima. Tømmerhusene i innlandet har overflater og tak som i utgangspunktet er konstruert for andre klimatiske forhold enn dagens. Klimaet er endret med økt nedbør og fuktighet, samt milde vintre med snøsmelting. Resultatet et takdrypp i vinterhalvåret og fuktighet i vegger og tak.

Samtidig kan vi oppleve hete og tørke i lengre perioder. Prognosene viser at dette vil forsterke seg i årene framover. Variasjonene blir mer voldsomme, uten at vi vet hvordan dette vil påvirke bygningene. Truslene for tømmerhusene er kompliserte og omfatter fysiske og biologiske forhold.

Museene i Innlandet får ni prosent av bevilgningene fra Kulturdepartementet – og en brøkdel av investeringsmidlene. I Oslo brukes det årlig milliardbeløp til nye bygg, vedlikehold og rehabilitering av kulturhistoriske bygninger. Dette støtter vi. Men, utfordringen er at bygninger utenfor Oslo, som også har stor verdi, ikke blir prioritert.

Friluftsmuseene har særlige utfordringer knyttet til bygningsvern og drift. Særlig de eldre bygningene er utsatte for krevende og skiftende klimatiske forhold. Museene har store besøkstall og har stor betydning som arena for kulturformidling til skolene og besøkende fra innland og utland. De store arealene og de mange bygningene er arbeidsintensive og stiller høye krav til bemanning. Jevnlig tilsyn, hyppig forebyggende vedlikehold og systematisk forskning på hvordan klimafaktorene påvirker bygningene er blant de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å beskytte dem mot nedbrytning.

Hva trenger vi for å unngå at publikum i framtida skal tilbys studier i forfall? Midler, kompetanse, samhandling og gode forvaltningsmodeller. Vi har estimert at behovet for våre 1219 bygninger er 300 millioner kroner. Dette er selvsagt mye penger, men sett i lys av kulturinvesteringer opp imot ti millimeter i Oslo til blant annet Operaen, Nasjonalmuseet, Munch-museet, Nationaltheatret, er ikke dette avskrekkende.

Museene har dyktige håndverkere og kompetansen har verdi utover museene eget behov. Løftet vil gi grunnlag for økt kompetanse og styrke mulighetene for å ta vare på freda og verneverdige hus også utenfor museene.

Oppland og Hedmark har til sammen nærmere 1000 av de 6000 freda husene i Norge. Museene bidrar med kompetanse og ressurser til bygningsvernrådgivere og kurs, og er viktige parter i arbeidet med å ta vare på freda hus i privat eie. Dette løftet med en tett kobling mellom museer, næringsliv og utdanningsinstitusjoner vil gi regionen en nødvendig kompetanseheving. Erfaringsgrunnlaget må også tilflyte andre regioner og med det løfte det nasjonale nivået på bygningsforvaltningen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags