– Mange av de tyngste ekspertene på samfunnsutvikling i Norge har advart mot sykehus ved Mjøsbrua

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFinnes det sykehustjenester som bare kan tilbys ved Mjøsbrua?

Og: Har byene rundt Mjøsa så stor vekst at man bør etablere en ny by ved Mjøsbrua for å avlaste dem?

Dette er de to kjernespørsmålene i saken om ny sykehusstruktur i Innlandet. Hvis svaret på spørsmålene er ja, er Mjøsbrua et fornuftig valg.  Hvis svaret er nei, er valget rett og slett feil.

Så langt har jeg ikke sett noen som har påpekt noen medisinsk behandling som er avhengig av fysisk nærhet til Mjøsbrua, og en slik diagnose finnes selvsagt ikke. De fleste mener det er behov for å gjøre noe med sykehusstrukturen, og det er jeg enig i. Men en endring av struktur er ikke avhengig av Mjøsbrua. Et sykehus tilsvarende det som Sykehuset Innlandet planlegger kan ligge hvor som helst og tilby akkurat samme behandling. Valget av Mjøsbrua er gjort av politiske hensyn, ikke av hensyn til pasienter eller fagmiljø.  

Den framtidige sykehusstrukturen rundt Mjøsa, inklusive Elverum, vil ikke bare bestå av et nytt Mjøssykehus slik mange later til å tro, men ett til to av de nåværende akuttsykehusene skal også bestå. Hva slags behandling disse skal tilby og hvor de skal ligge, er ikke bestemt, men det må ha betydning for hvor et Mjøssykehus blir plassert og hva slags tilbud som skal gis.

Innlandet har vært en av de store taperne i samfunnsutviklingen i Norge i mange tiår. To av tre kommuner mister nå innbyggere og det vil fortsette i årene som kommer. Selv om ikke en eneste innbygger flytter ut, vil det ikke være igjen nok ungdom til å øke innbyggertallet. Det er i byene rundt Mjøsa og Elverum, pluss nærmeste omland, det har vært vekst, men stort sett har også denne veksten vært lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis området rundt Mjøsbrua er en så riktig plassering, skulle man tro at veksten her hadde vært sterkere enn i byene, men det er motsatt. Mjøsbrua har ikke hatt den attraktiviteten mange spådde da brua kom. Uansett: En stadig større del av Innlandets befolkning kommer til å bo i Mjøsbyene og det nærmeste området rundt dem. Det har selvsagt også betydning for en framtidig sykehusstruktur.

Mange vil mene at jeg i denne diskusjonen er inhabil ettersom jeg er ordfører på Hamar. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er godt gjort av Sykehuset Innlandet å vurdere 17 alternativer uten at et eneste av dem har et sykehus der det bor flest folk, som har det største trafikk-knutepunktet og infrastrukturen. Men jeg synes det er enda merkeligere å se bort fra samtlige byer som lokaliseringssted for et nytt sykehus, så tydelige føringer staten nå har på blant annet miljø, biltrafikk og byutvikling.

Mange av de tyngste ekspertene på samfunnsutvikling i Norge har advart mot sykehus ved Mjøsbrua. De mener det  å skape en by til vil hemme utviklingen i Innlandet som helhet. Sykehus er en byfunksjon, de er avhengig av et stort service- og kompetansemiljø rundt seg, og dette er det bare byene som har. Skal Innlandet styrkes, må det skje med utgangspunkt i byene. Professor Tor Medalen ved NTNU skriver for eksempel i en artikkel om Mjøsbrua i Aftenposten: «Lokalisering av sykehus utenfor bysentra er feil. Fordi miljøet vil tape på det, selv om sykehus bare legges perifert i byen og fordi arbeidsmiljøet vil tape dersom sykehuset legges mellom byer/langt fra byene. Helsepersonellet vil dermed trolig søke seg til de enda større sykehusene. For Innlandet blir det Oslo, for Møre vil det bli Trondheim og for Helgeland Bodø.»

Oslo er et stikkord. Men stadig bedre kommunikasjoner vil helsetilbudet i Oslo være attraktivt for stadig flere pasienter fra Innlandet. Hvis sykehusstrukturen i Innlandet blir slik at folk fra sørlige områder i Innlandet reiser til Oslo i stedet for å bruke egne sykehus, svekkes helsetilbudet i Innlandet, og kapasitetsproblemene i Oslo øker. En slik sykehusstruktur er verken Sykehuset Innlandet eller Helse Sør-Øst tjent med. Også det må tillegges vekt når sykehusstrukturen skal legges.

Sykehusdebatten handler om helsetilbudet først og fremst, men helsetilbudet er også avhengig av at fagfolk synes det er attraktivt å jobbe der, at reiseavstandene og kostnadene ikke er større enn nødvendig. Helsetilbud er også avhengig av nærhet til utdanning og forskning og annen infrastruktur som i dag ligger i byene. På lang sikt er helsetilbudet i Innlandet avhengig av at det går bra med Innlandet, og motsatt. Sykehus er i seg selv så store at de påvirker samfunnsutviklingen. Et riktig valg av lokalisering gir bedre utvikling for hele Innlandet – og motsatt.

Riktig lokalisering i Innlandet er å styrke de byene vi har, ikke svekke dem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags