Tar Dahl og Rindal ansvaret for Plan B?

ANSVAR: – Det er helt naturlig at de som nå er toneangivende motstandere av fusjonen overtar ansvaret for å lede organisasjonen inn i den fremtiden de mener å se, hvis de strander fusjonen, skriver almenningslederne.

ANSVAR: – Det er helt naturlig at de som nå er toneangivende motstandere av fusjonen overtar ansvaret for å lede organisasjonen inn i den fremtiden de mener å se, hvis de strander fusjonen, skriver almenningslederne. Foto:

Av
DEL

MeningerUsikkerhet skaper handlingslammelse og stanser utvikling. Det er ofte selve hensikten da pressgrupper forsøker å skape tvil og generell mistillit til både motstanderen og hans handlinger. Fremgangsmåten er helt uforpliktende for de som bruker den. De sprer skepsis og sår uangripelig tvil rundt spørsmål som det ikke finnes entydige svar på. For ikke å blottlegge egne faglige forutsetninger for utspillene, unngår opponenten kategorisk presise begrunnelser for skepsisen og gir heller ingen konkrete forslag til løsninger. Slik unngår de å møte motargumenter som kunne tilbakevise tvilen de har skapt, og avverger effektivt tilløp til forståelse og fremdrift. Usikkerheten vedlikeholdes og videreutvikles ved korte gjesteopptredener med tilfeldige nålestikk i media, som uforpliktende flirt med en gradvis mer skeptisk tilhengerskare.

I skogbruket er vi godt kjent med fremgangsmåten blant våre tradisjonelle motstandere, men det er sjelden vi opplever det innad i næringen. Det er nedslående å se Hans Rindal og Erik Dahl bruke sin opparbeidede tillit fra tidligere posisjoner for å skape skepsis og endringsfrykt i det brede lag av organisasjonen.

Ansvarlighet er ikke forbeholdt de som er valgt til å lede, men påhviler derimot alle som har innflytelse i debatten. Spesielt slik styrkeforholdet er mellom posisjon og opposisjon er i denne saken. Det er som kjent nok at 21 prosent av medlemmene velger å lytte til Dahl og Rindal for at de skal få det slik de ønsker. Men da må tvilerne også være beredt på senere å ta ansvaret for det de nå muligens kan utløse.  

På samme måte som for fusjonen så kan ingen gi et eksakt svar i mai på hvor mange kilo korn som vil høstes i august. Det er for mange faktorer som påvirker. Man kan likevel bruke uendelig mye tid på detaljert å beregne et resultat fra innhøstingen. Det eneste sikre er at resultatet ikke vil stemme med det som faktisk måles inn etter skuronna. Hvis en slik gjettekonkurranse skal være utslagsgivende for om man bør investere i såkorn eller ikke, så har tvilen fått et katastrofalt fotfeste.

Strategiske valg dreier seg ikke om desimaler og vekslepenger. Derimot handler det om et miljø av kompetente hoder som sammen tegner et kvalifisert helhetsbildet og utformer et veikart fra dagens situasjon og inn i den fremtiden man tror kommer. Det har våre tillitsvalgte i både Mjøsen og Glommen gjort, sammen med spesialister på ulike fagfelt, gjennom prosessen. Vår opplevelse er et styre i Mjøsen Skog som har beveget seg fra en oppfatning der fusjon er interessant og skal vurderes, til senere å erkjenne at den er helt nødvendig for Mjøsen Skog. Det siste sammenfaller klart med vår oppfatning, og gjenspeiler samtidig holdningen vi generelt møter blant organisasjonens medlemmer. Selv samvirkemodellen må utvikles i takt med tiden for å overleve.

Det vi ser nå er kanskje Innlandets største kulturelle utfordring. Vi har av legning en tendens til å tvile oss frem til å gå akkurat så langt som vi i realiteten er helt tvunget til, og har aversjon mot beslutninger som kan rokke ved øyeblikksbildet. Hva omverdenen måtte gjøre påvirker i liten grad trangen til å bevare. Slik mister vi både fremdrift og manøvreringsevne.     

Å ikke gjøre noe, skal være et like bevisst og forpliktende valg som det å endre. Å si nei til fusjon må være en veloverveid beslutning, basert på en plan og en ledelse som tror på den. Vi er derfor klare på at et nytt styre må oppnevnes dersom fusjonen stemmes ned. Dette er ikke et forsøk på å tvinge igjennom vårt syn, men en erkjennelse av at så ulike oppfatninger av realitetene rundt organisasjonens og næringens fremtid nødvendigvis fordrer ny ledelse. Det er myndige personer som nå tar til motmæle mot den utbredte oppfatningen i organisasjonen, og det ber vi valgkomiteen merke seg.

Det er helt naturlig at de som nå er toneangivende motstandere av fusjonen overtar ansvaret for å lede organisasjonen inn i den fremtiden de mener å se, hvis de strander fusjonen. Vi mener disse snarest må tilkjennegi ønske om å ta ansvaret for en helhetlig plan for et Mjøsen Skog uten Glommen, med tilhørende ledelse for gjennomføringen, slik at vi har et konkret og troverdig alternativ å vurdere da fusjonen skal behandles i valgkretsene.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags