Trangt nåløye og mye på spill for Mjøsen Skog

FUSJON: Nåløyet er trangt for å få til en fusjon og tilsvarende stort for å hindre den, mener artikkelforfatterne.

FUSJON: Nåløyet er trangt for å få til en fusjon og tilsvarende stort for å hindre den, mener artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

MeningerDe aller fleste i skognæringen i Innlandet har innsett at en fusjon mellom Mjøsen- og Glommen Skog er tvingende nødvendig for skognæringen i vårt område. Derfor er det faretruende når et fåtall av kritikere kan være i stand til å velte prosessen. Det kreves nemlig så mye som 80 prosent oppslutning i ekstraordinært årsmøte for at fusjonen skal bli en realitet, og det er de enkelte valgdistriktene som med simpelt flertall avgjør hva utsendingene til årsmøtet skal stemme. Nåløyet er trangt for å få til en fusjon og tilsvarende stort for å hindre den.

Organiseringen av skogeiersamvirket ble i sin tid gjort for å sikre at skogeiere med felles marked og logistikk skulle stå samlet som forhandlingspart overfor tømmerkjøperne. Å opprettholde forhandlingsstyrke må fortsatt være den overordnede oppgaven for andelslagene. Det er høye tømmerpriser som gjør at skogeierne ser verdien av å hogge og forvalte skogen sin. Retten til å forvalte egen skogeiendom må ha en økonomisk betydning i samfunnsmaskineriet for å ha politisk aksept. Driftige eiere er skogeiernes viktigste virkemiddel for å beholde retten til å forvalte en samfunnsviktig ressurs også i framtiden. Andelslagenes ulike ansvarsfelter som medlemsorganisasjoner er forankret i ett eneste punkt – nemlig tømmerprisene, og de må posisjonere seg der etter.

Uten avsetning av massevirke til Svensk industri ville det ikke kommet nok sagtømmer til Moelven. Vi skulle naturligvis ønsket oss flere norske kjøpere av massevirket, men slik er det altså ikke, og ny skog blir hogstmoden hvert år. Det beste vi kan gjøre for å tiltrekke oss industri er derfor å vise et aktivt skogbruk og en jevnt sterk råvarestrøm. Svensk industri er garantisten for dette og dermed en forutsetning både for eksisterende og kommende norsk treindustri. Russisk, Finsk og Svensk industri har overlappende råvaremarkeder, der Norge er yttergrensen. Det gjør oss til attraktive råvareselgere i gode tider, men de første som vil merke etterspørselsbrist når markedet snur. Entreprenører, transportører og andre leverandører til skogbruket tåler ikke slike svingninger mellom full fart og bråstans. Da mister næringen raskt kritisk viktig kapasitet. Hele skognæringen trenger stabil og god lønnsomhet over tid for å kunne drive effektivt og være attraktive for etablering av industri. Dette er hverdagen vi står overfor og som gjør en fusjon mellom Mjøsen og Glommen helt avgjørende.

Industrien er særlig opptatt av to faktorer ved innkjøp av råvare; nærhet som gir lave transportkostnader og stort nok skogareal bak hver tømmerselger til at leveransene er stabile. Glommen dekker grensen mot Sverige og er dermed definert som nærmarkedet for Svensk industri, men trenger større volum for leveransesikkerhet. Mjøsen ligger på sin side perifert, og er en liten aktør med lav volumvekst. Hver for seg er de to andelslagene nokså beskjedne. De har ulike fortrinn i markedet, men sammen vil de utgjøre et volum av betydning for flere kjøpere. Utløst av nærhet og leveransesikkerhet. For medlemmene i Mjøsen betyr en fusjon at man vil kunne forhandle tømmer som stor aktør i nærområdet for industrien, samtidig som vi som forhandlingspart regnes som stor nok til å representere stabilitet. De som har mest å vinne på fusjonen er derfor de mest avsides liggende skogarealene.

Samtidig gjelder noen tyngdelover i prisforhandlinger. De største råvareleverandørene skal alltid ha de høyeste prisene. Dette er et påslag for å være garantister for jevn flyt og effektiv logistikk. Industrien tåler å miste småaktører for en periode – det er bare en del av dressuren av råvaremarkedet. Å miste de store er derimot kritisk når mange milliarders investeringer skal produsere 24/7. Tømmermarkedet er ingen søndagsskole, men en knallhard arena med marginer og store volumer i potten. 400.000 kubikkmeter massevirke kan nok virke som mye for oss, men ikke for aktører som kjøper 10 millioner kubikkmeter i året.

Mjøsen ligger i dag som en øy i innlandshavet, uten verken nærhet eller volum nok til å imponere massevirkekjøperne. Dette svekker den totale lønnsomheten for å drive skogbruk, og reduserer dermed samtidig flyten av sagtømmer til innlandets tremekaniske industrimiljø. For et andelslag av skogeiere, som samtidig er store eier av Moelven, er derfor en fusjon kritisk viktig.

Dersom fusjonen skulle gå i vasken er det sannsynlig at medlemsmassen i Mjøsen Skog settes i bevegelse. Medlemmer langs østsiden av Mjøsa vil høyst sannsynlig kunne oppnå bedre betingelser ved å knytte seg mot Glommen Skog. Sørvest i Mjøsen sin geografi trykker Viken Skog på. Det finnes ikke et levedyktig null-alternativ for Mjøsen Skog.     

Det kreves bred enighet for å sikre fusjonen som følge av vedtektene i Mjøsen Skog. For dem som vil hindre den så ligger derimot forholdene godt til rette. Det understrekes derfor at ansvaret hviler tungt på de få som mener å se en annen virkelighet enn det brede flertall i organisasjonen. Vi vil på det sterkeste oppfordre medlemmene i Mjøsen Skog om å engasjere seg i prosessen og gjøre seg opp selvstendige meninger, slik at det i hvert fall ikke er tilfeldigheter som får avgjøre det viktige utfallet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags