Hurtiggående 0-utslipps passasjerbåt på Mjøsa? Er det mulig som del av vårt kollektivtilbud? Det endelige svaret har vi ikke i dag, men med all forskning og utvikling som skjer i maritime og teknologiske miljøer bør dette absolutt være mulig i framtida, sågar også selvkjørende. Et samlet Hedmark og Oppland øker mulighetene for å få det til.

Hvorfor tar vi opp dette temaet nå? Fordi Mjøsa er korteste vei mellom to av de største byene i Hedmark og Oppland; Hamar og Gjøvik. Skal kollektivtrafikken kunne være et attraktivt alternativ til bilen på denne strekningen, må framtidige tilbud ikke bare være utslippsfrie og sømløse – de må også være konkurransedyktige på total reisetid og pris.

Hedmark Trafikk vil i 2017 frakte nærmere 2,5 millioner ordinære passasjerer og har som målsetting å få enda flere til å reise kollektivt. Vi er sikre på at markedet er voksende – vi blir forhåpentligvis flere innbyggere, det tar lengre tid før vi tar sertifikat og vi vil også reise mer.

Men vi stiller krav til miljøet, og det må bli enklere å bytte fra et framkomstmiddel til et annet. Vi ønsker såkalte sømløse reiser, som krever samarbeid og god informasjon fra oss som skal levere. Kundene sier at de vil reise fra der de er til dit de skal, på en mest mulig effektiv og rimelig måte. Ikke overraskende, men ikke alltid like lett å oppfylle.

Et langt skritt på veien mot en enklere kollektiv reisemåte på kryss og tvers, er lanseringen av Nasjonal Reiseplanlegger fra det statlige selskapet EnTur. Der finner man ruteinformasjon for alle kollektivtilbud i Norge i en app, totalt 3.000 ruter og 58.000 stoppesteder. I en tid der det meste hentes ut av mobiltelefonen, er dette utvilsomt et langt steg mot enklere reiser.

Framtidas kollektivtrafikk skal være utslippsfri. Både i Hedmark og ellers i Norge har kollektivselskapene kommet langt i å planlegge for dette. Den teknologiske revolusjonen berører det meste i våre liv, men når det gjelder mobilitet, det å forflytte seg, er utviklingen både eksponentiell og eksperimentell.

Utfordringen framover blir å kople teknologi, arealplaner, kollektivtransport og andre transportløsninger sammen på en slik måte at de samlet kan møte et stadige økende behov for gode mobilitetsløsninger. Det være seg for jobb- og skolereiser, fritidsreiser eller transport for å komme til og fra sykehuset. Gode og helhetlige løsninger, der også sykkel og gange inkluderes, reduserer behovet for privatbil og dermed også behovet for arealer til parkeringsplasser. De som velger elbil reduserer riktignok utslippene, men elbilen krever like mye areal som dieselbilen.

Framtidas kollektivkunder vil etterspørre løsninger som gjør livet enklere, og ikke nødvendigvis det vi som kollektivselskaper leverer i dag. Derfor må vi ha ressurser til å prøve ut og undersøke hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

En felles kollektivenhet i Hedmark og Oppland er et godt utgangspunkt for bedre løsninger. Et større nedslagsfelt og flere passasjerer bør tilsi en sterkere posisjon for å bli tildelt nasjonale midler. Ikke bare for å utvikle og ta i bruk ny teknologi, men også for å styrke transporttilbudet. Skal vi henge med i utviklingen kreves evne til å ta store endringer raskt og tempo i beslutningene.

I den nylig vedtatte Nasjonal Transportplan foreslår regjeringen å bruke 100 millioner kroner til innovasjon, pilotvirksomhet, FoU og en konkurranse om Smartere transport i Norge. Midlene kan søkes av fylkeskommunene, så her gjelder det å være på hogget.

Hva om det nye store utslippsfrie prøveprosjektet til den nye fylkeskommunen blir elektrisk passasjerbåt på Mjøsa?