Mikroplast i Mjøsa og Rolijordet

PLAST: – Det er ikke nok å være bekymret, det må følges opp med konkrete handlinger om man skal klare å bedre miljøet, skriver artikkelforfatteren.

PLAST: – Det er ikke nok å være bekymret, det må følges opp med konkrete handlinger om man skal klare å bedre miljøet, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDa vi i MDG foreslo å lage regler for håndtering av avrenning av plast fra Gjøviks mange kunstgressanlegg, svarte Rødt i kommunestyresalen at vi skulle vente på et nasjonalt påbud. At Roligjordet nå tilsynelatende er foruroliget vil vel da også komme til syne når gode miljøtiltak blir fremmet i komiteer, kommunestyrer og formannskap, selv om de ikke kommer fra nasjonalt hold.

Det er ikke nok å være bekymret, det må følges opp med konkrete handlinger om man skal klare å bedre miljøet. Som vi viste til i vårt innlegg i OA 31. mai -18 var vi bekymret for plast/mikroplast fra blant annet kunstgress som renner uhindret ut i vassdrag og Mjøsa. Cirka 10 tonn eller ti tusen kilo plastbiter fra hver enkelt bane, har departementet regnet seg fram til: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

Dette er bare en av mange kilder til forurensingen, men en kilde vi som kommune har mulighet til å påvirke.

I undersøkelsen av Mjøsa har de funnet like store forekomster som på havbunnen i Nordsjøen. Det er funnet plast i eller på plankton, Dette kan være så små biter at de kan ta seg gjennom cellemembraner. En nylig undersøkelse viser at mikroplast blir tatt opp i sjøpølser i havet. De kommer inn i bunn av næringskjeden og er funnet i morsmelk og urin.

Noe av det skumle med plasten er tilsatsstoffene som må til for at plasten skal bli anvendelig. Bromerte flammehemmere og Ftalat er bare to av mange. Ftalat fører til reproduksjonsskade, redusert formeringsevne, påvirker fosterutvikling, hormonforstyrrende effekt samt kreftutvikling (Folkehelseinstituttet 2008) Stoffet er forbudt brukt i leker til barn under tre år i Norge og EU. Ftalat som brukes til mykgjøring av plast, har også den egenskap at den frigjøres fra plasten etterhvert som tiden går. Teknisk sjef Einar Kulsvehagen sier i OA 19. februar: –« Det vi kan si, er at dersom det skulle komme mikroplast inn via råvannet i drikkevannsinntaket her på Gjøvik, så vil dette filtreres ut før vannet når forbrukeren».

Det er bra, for i resten av verden har mikroplasten sneket seg inn i drikkevann både i flaskevann og fra springen. https://www.theguardian.com/environment/2017/sep/06/plastic-fibres-found-tap-water-around-world-study-reveals

Mye av plasten brukes bare en gang. Da bør vi stimulere lokalt til at det blir faset ut og byttet ut med bærekraftige produkter. MDG vil fortsette å jobbe for og fremme forslag om dette i kommunen.

Så er jeg enig med varaordføreren i at vi bør etterspørre kosmetikk uten mikroplast – der finnes det alternativer. Klesvask av plastikktøy (fleece og polyester blant annet) slipper også fra seg mikroplast. Her kan hver enkelt av oss bidra ved å vaske tøyet i vaskeposer, som filtrerer ut mikroplast. Disse får man også kjøpt.

Jeg tror ikke at vi kan redde alle hav fra plastforsøpling, men vi kan bidra slik at vårt hav, Mjøsa, ikke blir ytterligere plastifisert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags