Klimaendringene truer matfatet

ENDRINGER: Klimaendringene med mer ustabile norske somre påvirker utbyttet av matproduksjonen.

ENDRINGER: Klimaendringene med mer ustabile norske somre påvirker utbyttet av matproduksjonen. Foto:

Av
DEL

MeningerI fjor sommer opplevde vi den mest intense tørkesommeren i Norge på lang tid. Vi fikk erfare at matproduksjonen ble truet, bøndene hadde ikke tilstrekkelig fôr til dyrene å møte vinteren med, flere vurderte å sende dyrene til

slakt, og vi opplevde at grunnvannet var historisk lavt flere steder. Mange brønner gikk faktisk tomme for vann.

Ifølge FNs klimapanel er ikke kutt av karbon til atmosfæren nok til å stoppe klodens oppvarming. De siste 250 årene har vi flyttet karbon fra jorda til atmosfæren i form av olje, kull, avskoging og klimagasser fra landbruket. Hovedårsaken til karbontap fra landbruket er industriell drift, monokulturer og overbeiting.

Kan regenerativt landbruk være en del av løsningen?

Agronom Trond I. Qvale skriver i Nationen, at karbonet kan lastes ned i jorda via fotosyntesen når grønne planter er i god vekst. Fotosyntesen forsyner jorda og plantene med oksygen og druesukker, en karbonforbindelse. I et samspill mellom sopper og annet mikroliv dannes en aggregatstruktur med karbon som byggestein i form av et limstoff kalt glomalin. Uforstyrret kan karbon lagres i denne strukturen i årtier.

Aggregatstrukturen er viktig for å beholde luft i jorda, en betingelse for aktivt mikroliv. Noen få gram med god matjord kan inneholde milliarder av mikroorganismer. Gode forhold for jordlivet øker muligheten for innlagring av karbon. Overjordiske plantedeler som trær kan lagre mye karbon, helt til de brennes eller råtner.

Røttene til flerårige grasarter representerer det største potensialet for langsiktig karbonlagring ved godt stell. Regulert beiting i grasets vekstfase er viktig og gir god rotutvikling. Fordelen med flerårige arter som timotei og svingel, i tillegg til kløverarter er at de lever i årevis om de får godt stell.

Karboninnholdet i jorda er avgjørende for avling, helse og vannhusholdning, i tillegg til klimaeffekten. Sopper og annet jordliv frigjør mineraler plantene trenger, som er viktig for næringsinnhold i maten og vår helse. Porøs jord har stor kapasitet til å holde på vann og vil ved store nedbørsmengder redusere flomfaren.

Et viktig prinsipp i jordoppbyggende (regenerativt) landbruk er å etterstrebe mangfold av plantearter i jorddekkevekster, fangvekster og i enga. Mangfold gir mer biomasse og større rotvolum, mer roteksudater og økt jordliv. Artsrike økosystemer bruker generelt ressursene mer effektivt. Ulike arter bruker ressursene på mange ulike måter; en art kan utnytte en ressurs som en annen art ikke kan bruke og vice versa. Det betyr at artsrike økosystemer normalt er mer produktive enn artsfattige.

Med biologisk mangfold gir man samtidig godt livsgrunnlag for insekter.

Det er ikke snakk om at alle skal drive regenerativt nå, vi trenger mangfold i metoder også, men vi trenger mer forskning på regenerativt landbruk i Norge. I møte med klimaendringene må vi tenke nytt, og vi må handle nå!

I MDGs program står det at vi blant annet vil:

* Styrke utdanning og forskning innen økologiske dyrkingsmetoder, karbonlagrende driftsmåter av jordsmonnet, samt digitalisering og teknologiutvikling for bionæringene.

* Øke selvforsyningsgraden og styrke matsikkerheten gjennom å føre en aktiv landbrukspolitikk.

* Gi hjemmel for varig vern av matjord i jordloven, og verne de mest produktive jordressursene.

* Stimulere til utvikling og deling av kunnskap om klimatilpasning, og ha lav terskel for å prøve ut nye løsninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags