Gå til sidens hovedinnhold

Hvilket samfunn ønsker vi å leve i?

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen i dette landet lar sin frykt fylle seg og rettferdiggjøre meninger som etter mitt syn bygger ned et samfunn mer enn å bygge opp. Det er ikke et slikt samfunn jeg ønsker å leve i, og jeg blir både lei meg og forundret over dette. Jeg sikter her til den harde retorikken som bygger opp om en fremmedfrykt som skaper avstand, mer frykt og mer segregering.

Miljøpartiet de Grønne ønsker seg et samfunn som bygger på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med framtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur. Hvis regjeringen fortsetter med sin retorikk og hva dette gjør med mennesker, frykter jeg konsekvensene. I den politikken finnes det lite av denne solidariteten.

Mange er redde for at vår norske kultur og verdier skal drukne i det nye. Det har den siste tiden blitt skrevet gode artikler som viser at norsk kultur ikke er noe som er fast, men stadig i endring av ulike årsaker. Som antropolog er denne redselen ganske forunderlig, men samtidig forståelig. Som mennesker har vi en tendens til å frykte det ukjente og fremmende. En norsk kjent antropolog, Fredrik Barth, skrev om hvordan kulturer endrer seg i møte med andre, «Ethnic group and bounderies» som fikk stor anerkjennelse. Her skriver han at det er nettopp i møte med de andre vi blir bevisst oss selv. På den måten kan møte med «de andre» forsterke det vi vil ta vare på av norsk kultur og norske verdier. Det samme gjelder i forhold til religion. Avisen Vårt Land viser til at møte mellom mennesker med ulik tro, fører til en sterkere bevissthet rundt egen tro. Altså er ikke norsk kultur eller religion i fare for å forsvinne, men gjennom å faktisk bli kjent med disse «fremmede» kan vi bli bedre kjent med egne verdier og tro. Samtidig som vi gjennom å bli kjent også kan få respekt for andre og gi slipp på vår frykt.

I sommer har jeg lest noen blogginnlegg/artikler/intervjuer der kvinner og jenter har blitt møtt med fordommer og forutinntatte holdninger på grunn av hvordan de er kledd. Det oppleves vondt når vanlige jenter og kvinner blir møtt med direkte seksuelle hentydninger og invitasjoner fordi de har på seg bikini, shorts eller en kort kjole. Samtidig hører jeg om jenter med hijab som blir møtt med mistro, frykt, nedsettende kommentarer og til og med slått ned. I begge tilfeller handler det om at fremmede på gaten (eller andre steder) trakasserer kvinner på bakgrunn av noe de antar. Vi har ingen lover som sier at noen av disse kleskodene er ulovlig. Tvert imot er vi stolte av å leve i et land der vi har frihet til å kle oss ganske så fritt. Jeg skulle ønske at begge parter som kommer med stygge og ubehagelige antydninger kunne tenke seg om to ganger. Det er to sider av samme sak.

I flere av skremmebildene skilles det ikke mellom det å være muslim og det å være islamist, altså en radikalisert muslim. Definisjonen på en radikalisert muslim er at man rettferdiggjør bruk av vold og drap som middel til å nå målet. Noen vil ha oss til å tro at målet er å etablere et sharia-styrt kalifat i Norge. Nå er det bare 3 prosent muslimer i Norge og de aller fleste er ikke radikaliserte. De følger de ti bud som kristne og mener at både mord og selvmord er forbudt ifølge islam. Som kristne venter de også på at Jesus (som de anser som profet) skal komme tilbake når jordens ende er kommet. Kristne og muslimer har mer til felles enn det som skiller, men i begge leirer kan religion misbrukes til å skape fiendskap og fremmedfrykt.

Som antropolog med stor interesse for religion og samfunn og som lærer for minoritetsungdom vil jeg av hele mitt hjerte prøve å berolige dere som frykter disse fremmede. Hvis vi har tillit nok, for øvrig en veldig viktig norsk verdi, kan vi inkludere og skape et veldig godt samfunn sammen! Jeg ønsker meg et samfunn der vi kan møte hverandre med tillit framfor frykt og med inkludering og ikke ekskludering.

De Grønne jobber for et samfunn der alle kan være seg selv, og der det legges til rette for at alle kan delta i samfunnet og i arbeidslivet. Fremdeles er det slik at hvilket land du kommer fra eller hvilket kjønn du har påvirker mulighetene i livet. Slik vil vi ikke ha det. Det er uakseptabelt at etnisitet, alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrenser individers deltakelse, innflytelse og livskvalitet. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering, og føre en normkritisk og feministisk politikk for å bygge ned frihetsberøvende maktstrukturer.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for et fritt samfunn. Et godt samfunn har rom for hele mennesket, også for den enkeltes religiøse identitet eller livssyn. Tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og både religiøse og ikke-religiøse livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom. Aktiv livssynsdebatt er en del av et åpent og demokratisk samfunn, og forutsetter et sterkt vern av ytringsfriheten, både for kritikk og forsvar av ulike livssyn. Samtidig setter økende livssynsmangfold nye spørsmål på agendaen, som gjør at vi må ta stilling til nye utfordringer knyttet til enkeltmenneskets rett til å utøve sitt livssyn, til religionens plass i det offentlige rom, og til forholdet mellom tros- og livssynsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter.

De Grønne ønsker å likebehandle alle tros- og livssynssamfunn og sikre vern mot diskriminering på bakgrunn av livssynstilhørighet og kulturell tilhørighet. Vi går også inn for å styrke politiets kompetanse på sjikane, trusler og annen kriminalitet i digitale medier.

De Grønne vil føre en ansvarlig og solidarisk innvandringspolitikk, og en god og inkluderende integreringspolitikk for dem som av ulike årsaker kommer til landet. Vellykket integrering gir folk mulighet til å ta ansvar for egne liv, delta i lokalsamfunnet og bygge nettverk. God integrering gir også viktige ressurser og impulser til samfunnet, bidrar til å skape gode bomiljøer og til å hindre radikalisering.

Jeg håper med dette at du også ønsker et inkluderende samfunn og ikke et samfunn som forsterker et «vi-dem», øker fremmedfrykt og utenforskap og fremmer radikalisering av både nasjonaliser og terrorister! Stem grønt!

Kommentarer til denne saken