Jakten på mikroplast

:illustrasjonsbilde

:illustrasjonsbilde

Av
DEL

Meninger«Når plast kastes i naturen så driter vi i vårt eget matfat». Det sier professor Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø i et avisintervju. Han forsker på plast/mikroplastforurensing og har funnet dette i mange fuglearter. Forskningen hans viser at stadig flere fuglearter får i seg plast og stadig flere i hver art registreres med plast i seg. Problemet med plast i dyr, fisk og fugler er økende. Det siste jeg har sett omtalt er at man nå også finner mikroplast i oppdrettslaks som en følge av utstyret man bruker når fisken mates. Det er også bekymringsfullt at det meldes om at i 150 land i verden er det funnet mikroplast i drikkevann.

Mikroplast er små plastbiter fra 5 millimeter og ned til 1 mikrometer. All plast som ikke gjenvinnes, blir mikroplast. Det er mye plast på avveie i naturen, til havs og til lands. Når vi ikke klarer å holde styr på plasten så vil forurensningsproblemet bare øke. Plast har vi gjort oss avhengige av, bare se rundt deg der du sitter når du leser dette, gjør et overslag på antall plastprodukter du omgir deg med. Det er beregnet at vi i år på verdensbasis skal produsere 325 millioner tonn plast og fram til 2060 er dette beregnet på å tredoble seg. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet, noe som også vil tredoble seg uten tiltak.

Mengden plast i verdenshavene er av nærmest uante dimensjoner. Hvis vi ikke foretar oss noe vil det være mer plast enn fisk i havet om 30 år. Når regjeringen nå i 2017 har bevilget 60 millioner til sammen for å rydde langs kysten, så må det beløpet bevilges igjen og igjen. For om en strand er ryddet i sommer, så kan den være full igjen av plast neste år.

Det har vært mye fokus på plastforurensingen langs kysten. Men det er en likeså stor utfordring innaskjærs. Plast finnes overalt der den ikke skal være, den brytes ned over tid og ender i drikkevannskildene våre. Mjøsa er drikkevannskilde for oss i Gjøvik og anslagsvis 300.000 mennesker til. Vi behandler drikkevannskilden lemfeldig. Vi vet heller ikke hva som er den virkelige status til Mjøsa, selv om innsjøen overvåkes og mange forurensningskilder er fjernet. Nye dukker stadig opp og bruken av Mjøsa øker uten at det sees i sammenheng med at det faktisk er drikkevannet vårt. Men vi har foretatt oss noen viktige grep. En ny Mjøsaksjon er startet og i forbindelse med utarbeidelse av en regional plan for samfunnssikkerhet vedtok formannskapet nylig dette: «Staten bør ta et større ansvar for Mjøsa som drikkevannskilde. Mjøsa krever en samordning på tvers av kommunene, fylke og staten for å sikre innbyggerne rent drikkevann. Overvåking og kartlegging av forurensningskilder, prøver av drikkevannskvalitet, analyse av gifter, m.v. bør forankres hos staten.»

Her kommer definitivt forekomsten av mikroplast i Mjøsa inn. En slik uttalelse fratar oss ikke vårt ansvar for å være aktive i å sikre et trygt drikkevann, men en fullstendig kartlegging av forurensningskilder klarer vi ikke på egen hånd. Dessuten krever det nok betydelig arbeid opp mot staten for å få realisert dette.

Det er gledelig å registrere at bevisstheten rundt plastforurensingen er økende. Jeg var så heldig at jeg fikk være med som dommer i årets First Lego League-konkurranse på NTNU. Her møttes 16 lag fra skoler i Hedmark og Oppland for å presentere sine prosjekter som er mer enn robotbygging. I år var temaet vann og 3 av lagene hadde forsket fram løsninger på å samle opp mikroplast. Fokus på dette i skolen er viktig.

Med bakgrunn i de utfordringene vi har rundt plastforurensing har det blitt utarbeidet et prøveprosjekt for ungdomsskolene i Gjøvik – «Jakten på mikroplast». Over to semestre skal 9. og 10.-klassingene kartlegge bruk av plast i hverdagsprodukter lokalt, regionalt og nasjonalt. De skal lære om kjemien, de skal undersøke i laboratorium, de skal foreslå alternativer. Prosjektet vil også inneholde en ryddeaksjon, da vil man erfare hvor mye som faktisk er liggende rundt omkring av plastsøppel. På vårt eget forskningsuniversitet NTNU på Kallerud så forskes det på mulige alternativer fra skogen vi omgis av. Tremasse kan erstatte plast i mange produkter, vi må finne ut hvordan. Det planlegges et besøk i forskningslabben for elevene.

Prosjektet er utarbeidet av lokale krefter med erfaring fra å tilrettelegge realfag for ungdomsskolen, lærere, skolekontoret og ordfører og varaordfører. Vi har store forventninger til prosjektet, spesielt med bakgrunn i hva skolesjefen skrev i saksframlegget til Hovedutvalg oppvekst som vedtok prosjektet nå i november: «...et prosjekt som er godt tilpasset læreplanens formål og kompetansekrav, godt tilpasset den forventede innretning av revidert læreplan og ikke minst er det et aktuelt og spennende prosjekt som speiler at vi som skole er aktuelle og i inngrep med viktige samfunnsprosesser.»

Gjøvikskolen skal bidra sterkt i å knekke mikroplast-koden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags