Mikroplast-utfordringen i det nye året

ENGASJEMENT: Pilotprosjektet Jakten på mikroplast har engasjert skoleelever det siste året. Varaordføreren håper prosjektet kan videreføres. Her fra en aksjon i Fredvika i mai.

ENGASJEMENT: Pilotprosjektet Jakten på mikroplast har engasjert skoleelever det siste året. Varaordføreren håper prosjektet kan videreføres. Her fra en aksjon i Fredvika i mai. Foto:

Av
DEL

Meninger2019 blir et viktig år i kampen mot forurensingen fra plast. Jeg håper vi går over i en mer handlingsrettet fase. Forståelsen for hvor viktig dette er nådde nye høyder i 2018, blant annet med beslutningen om å klassifisere plast som spesialavfall. I tillegg kom EU på tampen av året med flere forbud, for eksempel skal det ikke lenger lages en rekke hverdagsprodukter i plast slik som q-tips.

Mikroplast er plastbiter fra 1 mikromillimeter til 1 millimeter. Mindre plastpartikler kalles nanoplast. Det skilles mellom primær og sekundær mikroplast. Primær mikroplast er ørsmå partikler tilsatt for eksempel i kosmetikk. Sekundær mikroplast er plastprodukter som brytes opp, det kan komme fra en bærepose eller ei plastflaske som er på avveie i naturen. Den største kilden antas å være slitasje fra bildekkene, ca 1,5 kilo vil et bildekk gjennomsnittlig avgi i sin levetid.

En enorm produksjon og forbruk av plastartikler over mange ti-år har medført at man nå finner plast overalt i naturen inkludert i oss mennesker. Gjøvik kommunes pilotprosjekt i ungdomsskolen – «Jakten på mikroplast» - avdekket for første gang at det er mikroplast i drikkevannskilden Mjøsa. Det betyr at det trolig finnes mikroplast i mjøsfisk og at det også kan finnes i landbruksprodukter som vannes fra Mjøsa. Situasjonen er med andre alvorlig.

Det er særlig tre forhold ved mikroplast som gir grunn til bekymring. For det første så er den vanskelig eller umulig å bli kvit, plast er laget for å holde. For det andre kan den kan skade organismer og dyr som lever i vann. For det tredje så vet vi ikke nok om hvordan mikroplast påvirker mennesker.

Heldigvis forskes det nå mye på mikroplast nær sagt fra alle kanter. Man ser på konsekvensene av at mikroplast finnes i levende organismer, man ser på overføringene i næringskjedene og ikke minst så forskes det på erstatningsprodukter slik som bioplast til å pakke inn matvarer i. Innen forskningen ligger vi i front ved NTNU.

En lenge etterlengtet økning i flaskepanten har vært et riktig grep da det ganske sikkert medfører at flere flasker pantes. Kunne man innført pant på andre plastprodukter? Ja det mener jeg ville vært et riktig grep. Bare se på all den plasten du bærer med deg hjem fra nærbutikken, mye av det kunne vært gjenbrukt eller resirkulert og nettopp det sikres med panteordninger. At du kildesorterer på kjøkkenbenken er nødvendigvis ikke tilstrekkelig.

Miljøorganisasjonene har jevnlig kampanjer på at vi som individer skal gjøre riktige produktvalg – at vi velger vekk de produktene som medfører en miljøbelastning. Men det viktigste grepet er på lovgiversiden: vi må forby mikroplast i en rekke produkter der det er unødvendig slik som i shampo og kosmetikk, og vi må pålegge produsenter å bruke erstatningsprodukter for plastemballasje. Løsningen på å få gjort noe med plastproblemet er å ha fokus på fellesskapsløsninger. For Gjøvik kommunes sitt vedkommende medfører det å følge opp dette i den nye Mjøsaksjonen. Pilotprosjektet i ungdomsskolen skal nå evalueres og jeg håper at vi kan drive det videre i samarbeid med blant annet Vitensenteret og NTNU. Kreativiteten og miljøbevisstheten hos elevene våre må brukes til beste for oss alle. Engasjementet i prosjektet lover godt, framtidas løsning på mikroplastutfordringene kan finnes i et klasserom i Gjøvik!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags