Snakk om det, stopp det!

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
DEL

#metoo-kampanjen mot seksuell trakassering har feid inn over oss som en høststorm. Ved å snakke om og reflektere over temaet, kan vi endre holdninger.

Siden stjerneprodusenten Harvey Weinsteins overgrep og trakassering av skuespillere ble avslørt i oktober, har en lang rekke kvinner stått fram med sine historier. Også her til lands har #metoo-kampanjen fått stor oppmerksomhet, og kvinner i en rekke bransjer har fortalt sine historier. Så langt har over 2.000 norske kvinner skrevet under på ulike bransjeopprop, også kvinner fra vårt distrikt.

– #Metoo er ikke en kampanje mot menn. Det er en kampanje mot folk som misbruker makt, tar seg til rette, og gjør arbeidslivet vanskeligere for andre.

Dette skriver Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Beskrivelsen av hva dette handler om er presis. Mange ledere har i høst uttalt at de ikke var klar over hva som har foregått, og er tatt på senga av hvor omfattende problemet er i deres bransje.

Det enorme engasjementet rundt #metoo, er en gylden mulighet for arbeidslivet til å reflektere over egen bedriftskultur, og for hver og en av oss til å reflektere over vår egen atferd. Finner jeg meg i noe jeg ikke burde? Skaper min oppførsel uro og ubehag hos andre? Har jeg sett ting jeg burde ha meldt fra om? Hva gjør vi når vi blir vitne til trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet? Skaper jeg som leder et klima der det føles trygt å melde fra? Har bedriften gode nok rutiner? Har vi undersøkelser som viser omfanget? Har jeg som leder nok kunnskap? Og hvordan stiller vi som kollegaer opp for personer som utsettes for trakassering?

Kanskje skal vi innføre en ny emneknagg: #tapraten. Snakk om det du ser eller opplever. Gjør det mulig for de av oss som har en usynlig historie slik at vi kan fortelle den. Vi må ta praten med ungene våre, allerede fra barnehagealder. Det er viktig å lære at ingen har krav på tilgang til kroppen din, om du ikke vil det selv. Selv ikke bestemor som elsker barnebarnet sitt over alt i verden, har krav på en klem. I noen barnehager spør de barna om de vil ha en klem eller har en klem å gi, i stedet for å be om en.

Barnehager og skoler er viktige arenaer som former barns identitet og grenser, og vi må forebygge og bryte den kjønnede voldskulturen. Voksne må gripe inn når barn utsetter hverandre for uønsket oppmerksomhet. Vi må aldri begrunne vold eller uønsket oppmerksomhet med at «noen bare er forelska i deg», uansett om du er fire, fjorten eller førti. Hvis vi voksne ikke stopper en gutt som slår eller tar ei jente på rumpa, da har jenta lært at dette må hun finne seg i, og gutten har lært at han kan gjøre som han vil. Ansatte i skoler og barnehager må lære ungene å sette grenser, tørre å si fra og at grensene skal respekteres av alle.

Bare slik får vi trygge voksne som slipper å oppleve uønsket seksuell oppmerksomhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags