Ett år etter tragedien

To personer mistet livet i en voldsom eksplosjon ved Metallco på Eina 17. november i fjor.

To personer mistet livet i en voldsom eksplosjon ved Metallco på Eina 17. november i fjor. Foto:

Av
DEL

LederPå denne datoen er det ett år siden den fatale ulykken hos Metallco på Eina. En av ovnene som smelter aluminiumsskrap om til nye bruksområder, eksploderte. Den enorme energiutløsningen kunne høres over store deler av Toten. Det var helt uvirkelig det hele. Sverre Aandahl og Amrit Adhikari mistet livet i ulykken. Flere ble merket for livet, ikke minst psykisk.

Spørsmålene har vært mange i dagene, ukene og månedene som har gått. Først og fremst; hvordan kunne dette skje? Dernest; hva kan læres av førstnevnte for å unngå at det skal skje igjen?

En del svar har kommet. Det er antatt at årsaken hadde å gjøre med fuktighet som fulgte med råmaterialet inn i ovnen. Når bedriften nå i disse dager er klare til å gjenoppta produksjonen, er det med utstyr som kutter råmateriellet i mindre biter, for at eventuelt vann fra lagring lettere kan oppdages. I tillegg er det nye rutiner og utstyr som sørger for bedre forvarming av skrapet, for å fjerne rester av mulig fuktighet.

– Det som skjedde i fjor skal aldri skje igjen, sier daglig leder hos Metallco Eina, Terje Lofthus.

Katastrofen på Eina satte hele lokalsamfunnet på prøve. Nødetatene, kriseberedskapen, bedriften og tilsynsmyndighetene sto overfor en ekstraordinær situasjon. Etterpå har de hatt en jobb å gjøre. Konkrete arbeidsoppgaver, med evaluering av rutiner og prosedyrer fra start til et mål. Men vi skal ikke glemme de etterlatte. For dem vil det som hendte aldri kunne arkiveres. Det finnes ingen start, rutine eller slutt for følelser som tap og sorg.

Tove Aandahl forteller OA om en uvirkelighetens lammelse i tiden etter at ektemannen ble revet bort. Om takknemlighet for mange som banket på døra den første tida. Men også om hvordan man har stort behov for folk rundt seg når hverdagen kommer og den nye stillheten runger i hjemmet.

Mens blålysetatene, kommunen, bedriften og tilsynsmyndigheter evaluerer sin innsats knyttet til arbeidsulykken, kan kanskje alle vi andre lære noe av det Tove Aandahl forteller. At vi aldri må slutte å bry oss om hverandre i et lokalsamfunn.

Og hvordan det er hva vi gjør i hverdagen som til sjuende og sist betyr alt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags