Hvor ble dyrevelferden av?

Av
DEL

MeningerHallgeir Herikstad, CWD-koordinator i Mattilsynet, skriver i et svarinnlegg at Mattilsynet fører tilsyn med at fellinga av villrein i Nordfjella blir gjort på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.   

Vi har hørt den samme leksa før. Det ble bedyret at dyrevelferden skulle ivaretas også under nedslaktingen av villrein vinteren 2017/2018. Det skulle bare unntaksvis skytes dyr fra helikopter og det skulle ikke bli «vill-vest» tilstander. Men det var akkurat slik det ble. 

Villreinen ble massakrert gjennom 4 måneders intens jakt. Dyrene ble jaget med snøscootere, påskutt under flukt i strid med alle jaktetiske regler og med femdoblet risiko for skadeskyting, og etter hvert systematisk skutt ned fra helikopter. Mattilsynet dukket først opp på tilsyn med helikopterjakta dagen før den offisielt var over. Fettinnholdet i beinmargen til dyrene ble målt som ledd i overvåkingen av dyrevelferden, og redusert fettinnhold ble funnet hos 51 av et utvalg undersøkte dyr – dette er den siste reserven dyrene tærer på før de sulter og fryser i hjel. Men det ble ikke tatt hensyn til at dyrene ikke fikk tid til å spise, at kalver kom bort fra mødrene, at utkjørte dyr måtte løpe for livet i snø og bitende kulde og søkte tilflukt på forblåste topper og raste utfor i snøskred.

I tillegg ble det brukt våpen som øker risikoen for gjennomskyting med påfølgende treff av andre dyr i flokk. Flere dyr ble også skadeskutt og ett ble avlivet først etter 5 dager. Enorme lidelser – til tross for at over 99 prosent av dyrene var friske, og det var ingenting som tilsa at det hastet med å utrydde dem.

Herikstad skriver at dyr som får CWD ikke vil overleve sykdommen, og de vil ha mye lidelse før de dør. Ingen av de 1443 villreinene som ble drept på ordre fra Mattilsynet overlevde, og de fleste gjennomgikk store lidelser før de døde. Denne villreinstammen hadde overlevd i Nordfjella siden siste istid og ville nok eksistert inn i den neste også, hvis den ikke hadde møtt sin undergang i form av Mattilsynet. Det blir meningsløst å snakke om dødelighet når ingenting er mer dødelig enn Mattilsynets tiltak.    

Herikstad viser til erfaringer fra USA, og vi ønsker å gjøre det samme. Flere stater er gått bort fra nedskyting som tiltak, fordi det har vist seg å være nytteløst. Det viser seg også at forekomsten av CWD er forholdsvis lav de fleste steder, selv etter 50 år med sykdommen. I endemiske områder anslås den til 1–15 prosent på hjort og 1 prosent på elg.   Det er ikke riktig at CWD legger viltbestander øde – dette er ren skremselspropaganda.  

Den voldsomme hasten med å avklare om det finnes smitta dyr i Nordfjella eller på Hardangervidda står i kontrast til at sykdommen har lang inkubasjonstid og langsom utvikling. Det første kjente tilfellet av CWD ble oppdaget i Nordfjella våren 2016. Det betyr at sykdommen har vært i området i minst 5 år, sannsynligvis mye lenger. Villreinen vandrer, den er kjent som fjellets nomade. Andre hjortedyr vandrer også, GPS-registreringer viser at de kan vandre 20–30 mil. Troen på at CWD kan bekjempes ved å slakte ned for fote der den oppdages er mildt sagt naivt. Dersom varianten som er funnet på villrein i Nordfjella er så smittsom som Mattilsynet mener, så har den nok allerede vandret langt. Den kan også ha blitt spredd med blodsøl fra den statlige jakta, der bloddryppende villrein er blitt fraktet med helikopter ut av Nordfjella.

Det er ingen logikk eller etikk i Mattilsynets tiltak. De er utslag av en panisk frykt for smittestoff, kanskje et behov for å beholde Norges posisjon i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse, og framfor alt et ekstremt kontrollbehov. Hardangervidda er neste mål – Europas største villreinstamme av en globalt rødlistet art. Villreinens sårbarhet for menneskelige forstyrrelser, faren for at dyrene tærer opp fettreservene og ikke klarer vinterens påkjenninger, at simler kaster kalven eller føder svake og seinfødte kalver – det betyr ingenting mot at Mattilsynet får sine prøver.  

Mattilsynet har vist at de ikke er egnet til å overvåke dyrevelferden, de evner ikke å se det som folk flest ser – at dette er grov dyremishandling. De følger sine egne lover, de er overmektige og kan gjøre som de vil. Men når både etikken og logikken mangler, og når villreinen – vår arv og vårt ansvar – står i fare, da bør folk våkne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags