Matjorda, den vktigste ressursen for framtida

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Det er en god tradisjon blant norske bønder å overlate jorda til neste generasjon i bedre stand enn da de selv overtok. Det er en tradisjon vi i De Grønne ønsker å ta vare på.

Byene og tettstedene har ofte utviklet seg i områder der jorda ga et godt grunnlag for produksjon av mat og der avstanden mellom produksjon og forbruk var kort. Det er også her nedbyggingen av matjord er størst. Vi trenger en økt bevissthet om hvilke konsekvenser dagens beslutninger har, både for dagens og framtidas matsikkerhet.

De siste 50 årene har om lag én million dekar jordbruksareal blitt omdisponert som følge av byggeaktivitet. Selv om omdisponeringen av matjord har gått noe ned de siste årene, ligger den fortsatt på et høyt nivå. Årlig bygger vi ned 6000 mål matjord med veier, nybygg og sportsarenaer.

Utbyggingspresset har ført til at det i dag bare er tre prosent av Norges areal som er dyrket og bare én prosent egner seg til korn. Kommunepolitikere blir ofte utsatt for sterkt press fra utbyggere som truer med å gå til nabokommunen hvis de ikke får bygge der de vil. Her kan det stå om mange arbeidsplasser. Det å gi dispensasjoner for å bygge ned et par mål matjord i en kommune kan virke smått og ufarlig, men et par mål her og et par mål der i alle landets kommuner blir veldig mye til sammen.

Selv om jordloven i prinsippet setter klare begrensninger på omdisponering av matjord, er lovens adgang for dispensasjoner så vid at den ikke gir dyrka og dyrkbar jord et reelt vern. De Grønne mener derfor at vi må få på plass en lovendring som begrenser muligheten til dispensasjon vesentlig, slik at det kun gis dispensasjon hvis tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier at dette er nødvendig.

MDG stilte i Stortinget forslag om beredskapslager for korn og en strammere jordvernlov, men fikk ikke støtte. Det er beklagelig. De som kommer etter oss, vil i stadig større grad være overlatt til å konkurrere om maten på verdensmarkedet. Den kampen kan bli langt tøffere i en fremtid der klimaendringer, befolkningsvekst og forvitring av matjorda forventes å svekke matsikkerheten over hele verden. Vi skylder etterkommerne våre å overlate jorda i bedre stand enn det vi gjør nå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags