ER JEG NAIV SOM TENKER AT JEG HAR LIKE MULIGHETER SOM GUTTER?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg må innrømme at jeg på mange måter misunner hardbarka feminister. De virker så sterke, samkjørte og instenseI møte med de som hevder at kjønnsforskjellene fortsatt er store i Norge kjenner jeg ofte på at jeg blir redd for å tråkke over grensa - jeg frykter at jeg skal si noe som er feil. Jeg tenker at det siste jeg må gjøre er å kategorisere - ingen skal puttes i bås. Sist men ikke minst lurer jeg på om jeg er naiv som tenker at jeg så å si har de samme mulighetene som gutter på min egen alder til å oppnå det jeg ønsker? 

Når jeg får statistikken slengt i trynet virker det som om jeg er ganske dum. Det er fremdeles store forskjeller. 

I en fagartikkel skriver for eksempel Birkelund og Petersen at Norge sammenlignet med mange andre land har svært få kvinnelige realfagsstudenter. Skjevheten lar seg også vise i arbeidsmarkedet hvor kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Kvinner tjener dessuten mindre enn menn til tross for at "kvinner har erobret universitetene." 

Og når det kommer til seksualundervisning på skolen - hvorfor er det sånn at det i kapitlene om menns seksualitet er fokus på nytelse, mens det i kapitlene om kvinners seksualitet er fokus på graviditet? Hvorfor er det sånn at menn ofte hyller seg selv bare de har dekket bordet, mens kvinner gjerne har en tendens til å unnskylde en god eksamenskarakter? 

Motsatt kan man imidlertid hevde at tilsvarende segregering finner sted blant menn. Menn er for eksempel underrepresentert i yrker som biovitenskap og dyrepleierutdanning. Dersom man ser på de aller fleste sykehusene i Norge vil man også se at flertallet av sykepleiere er kvinner. Tall fra SSB presentert av NRK viser at fire av ti mannlige sykepleierstudenter slutter fordi de føler seg diskriminert. Finnes det fremdeles en kultur som innebærer at menn blir sett ned på dersom de velger typiske "kvinneyrker"? 

For vi må ikke glemme guttene. Selv om det ikke akkurat ligger i ordets natur handler feminisme om likestilling blant kvinner og menn - ikke bare kvinnekamp. 

Til tross for at jeg statistikken taler sin sak ender jeg av en eller annen grunn alltid opp med at vi fra naturens side er forskjellige, og at vi neppe vil bli hundre prosent likeverdige. Vi mener at vi er forskjellige. (Nå er det sikkert mange feminister som leser dette som kommer til å klikke.) 


Misforstå meg rett - jeg er evig takknemlig for at våre bestemødre og mødre har tråkket stien for oss opp igjennom tidene. Feminismen har kommet til oss i flere bølger, i flere former. Den har ført samfunnet videre og enkelte hevder at en ny feminisme - bølge er på vei. Jeg mener at den viktigste likestillingskampen vi har foran oss fremfor alt handler om likestilling i land hvor kvinner fortsatt blir diskriminert og utsatt for vold. I Libya voldtas og tvinges for eksempel kvinner og barn inn i prostitusjon, og i USA har det kommet en ny lov som gir menn rett til å nekte ektefellen å ta abort. Det må vi gjøre noe med! 

Det er viktig at de negative strukturelle omstendigheter fjernes. Likevel tror jeg på at vi må tørre å verdsette de individuelle forskjellene mellom menn og kvinner. 

Så gjenstår det bare å si; happy womens day

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken