Dagros eter nå fire ganger så mye kraftfôr som beite

KRAFTIG KOST: – Norske Dagros eter nå fire ganger så mye kraftfôr som beite. Er det framtidsrettet å basere norsk husdyrhold på nedbrenning av regnskog i Brasil der sojaen til kraftfôret kommer fra? spør artikkelforfatteren.

KRAFTIG KOST: – Norske Dagros eter nå fire ganger så mye kraftfôr som beite. Er det framtidsrettet å basere norsk husdyrhold på nedbrenning av regnskog i Brasil der sojaen til kraftfôret kommer fra? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerÅrets jordbruksforhandlinger tar til i disse dager – men hva vil de bringe? Fjorårets tørkesommer burde virke styrende for de beslutningene regjeringen sammen med jordbrukets organisasjoner tar. Avlingssvikten var betydelig i hele Nord-Europa, mange av oss bønder slet med å skaffe nok fôr, kornprodusentene hadde knapt noe å treske, og selvforsyningsgraden sank mot 30 prosent – et historisk lavmål. Årets sommer blir kanskje like tørr – eller den kan bli våt som i 2017 da mange ikke kom ut på jordene for å høste avlinga.

Vil den nye landbruksministeren, Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti, ta disse utfordringene på alvor? Vil årets jordbruksavtale inneholde virkemidler som kan snu en langvarig trend mot lavere selvforsyning, nedlegging av bruk og brakklegging av areal? Vil den peke framover mot et mer klimavannelig og klimarobust landbruk?

Norge har potensiale til en betydelig økning i egen matproduksjon. Over 10 prosent av det dyrkete arealet vårt ligger brakk, betydelige arealer er svakt drevet, og mesteparten av gresset i utmarka rotner på rot. Nedleggingen av små og mellomstore bruk har ført til at vi bruket matressursene våre dårlig, og importerer mer og mer mat. Det er ikke fornuftig i en verden der en milliard mennesker sulter og matproduksjonen trues av klimaendringer.

Norske Dagros eter nå fire ganger så mye kraftfôr som beite. Kraftfôret er korn og oljevekster som mye mer effektivt kunne vært brukt til menneskemat. Halvparten av kraftfôret importerer vi. Er det solidarisk? Er det framtidsrettet å basere norsk husdyrhold på nedbrenning av regnskog i Brasil der sojaen til kraftfôret kommer fra? Er det god landbruksøkonomi at vi bønder kjøper inn store mengder kraftfôr til dyra våre framfor å høste gresset på fjellbeitene? «Når 43 prosent av det melkekua spiser, er kraftfôr, er vi helt ute å kjøre», uttalte professor Odd Magne Harstad til Bondebladet i fjor.

Landbrukspolitikkens paradoks er at den gjennom prispolitikk og overføringer har gjort det lønnsomt for bonden å bruke kraftfôr framfor beite, og at investeringsmidlene over jordbruksavtalen går til å bygge kjempefjøs med kraftfôrautomater framfor til dyrking av jord og vedlikehold av beiter. Skal vi få landbruket på rett kurs, må virkemidlene brukes for å få flere bruk i drift og mer jord i hevd. Pengene må gå til bonden, ikke bare styres via gården og videre til kraftfôrimportører og maskinsforhandlere.

God agronomi, langsiktig og effektiv ressursbruk og klimavennlig produksjon må premieres. Hvis vi erstatter en del kraftfôr med beite, og senker melkeproduksjonen per ku fra 8000 liter til 6500 liter, vil vi senke klimagassutslippene våre med 100.000 tonn Co2-ekvivalenter per år. I tillegg ville vi unngå store klimagassutslipp i landene som dyrker kraftfôret, lagre store mengder karbon (Co2) i egne beiter gjennom oppbygging av jordsmonnet, styrke det biologiske mangfoldet og bedre dyrevelferden. Melka og kjøttet fra disse dyra ville også bli sunnere.

Krisesommeren i fjor bør være en vekker for både jordbruksorganisasjonene og politikerne. Den nye landbruksministeren bør stille med blanke ark og blikket rettet framover nå når jordbruksforhanlingene tar til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags