Atter en sommer i bondens fortegn

NATURLIG: – Økosystemet kan ikke teknologiseres, påpeker artikkelforfatteren.

NATURLIG: – Økosystemet kan ikke teknologiseres, påpeker artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevAtter en sommer med beitedyr på tur - og utur.

Atter en sommer der graset er aller grønnest - på andre siden av gjerde.

Atter en sommer med Farmen live.

Det er utrolig kjedelig at dyrene finner veien ned i boligfelt og svulmende hager, for både bonde og for hageeier. Vi har alle valgt å bo på bygda, og vi liker alle fred og ro – med avbrudd av et brek og bjelleklang i ny og ne. Bonden har et ettersynsansvar og hageeieren har egentlig et gjerdebehov.

SoMe eller sosiale medier, har gitt de fleste mulighet til å ta opp utfordringer med brekende dyr og bæsjende fe, og innmarksbeiter som visner og gror. Med teknologiens fremskritt har det skapt et behov for at verden går fortere tiltross for at dyredrift og bondevirksomhet fortsatt gjøres tildels manuelt - enten bonden er heltids- eller deltidsarbeidende.

Med deltidsarbeidende, betyr 7,5 timer kjøpt og betalt av en arbeidsgiver som forventer at fokus skal være på jobb - ikke på SoMe eller i bondemarka før «bonderomantikken kaller» med opp til 5-10 timer til dels manuelt bondearbeid. Derfor kan ikke bonden respondere like fort som innleggene på Facebook, Messenger, SMS og Snap.

Vet den vanlige mann og dame i gata hvordan en bondes hverdag egentlig er?

Etter to somre med et aktivt beitelag er svaret klart og tydelig NEI!

Du kan si at vi har valgt livet selv, og at vi frivillig må tåle mas og tjas. De fleste bønder går i forfedres forventninger og fotspor - ikke minst interesse for et håndverk og bidrag til å skape glede og forventninger, og liv å røre i et føydalsamfunn som er behørig arvet. Det er ikke så enkelt som å si at dette er frivillig. Det er en livsstil og en interesse for å videreføre det forfedre har skapt og bygd opp – for å produsere mat til meg og til deg.

Det er ikke kult å være den som raserer det arbeidet som andre har gjort for at nettopp du skal få lov til å bære arven videre. Som ødelegger fremtiden for etterfølgere som kanskje har lyst til å bli værende og drifte levende bygder. Vi trenger bondeidealister som holder ut, ikke importert sauekjøtt, ull og fôr. Vi trenger forståelse og kunnskap, og vi bør kanskje ha en selvforsyningsgrad på godt over 50 prosent. Ja vi har en dekningsgrad på 90 prosent sett sammen med fiskerinæringen i Norge – som i hovedsak eksporteres ut og ikke inn på norske spisetallerkener. Medberegnet mat som er produsert på norsk fôr, synker selvforsyningsgraden til 40 prosent (Norsk Landbrukssamvirke, Bioøkonomi).

Det snakkes stadig om at vi har proppfulle overskuddslagre med sau. Prognosen for 2019 sier at det blir nærmere 5 prosent reduksjon i produksjon, i hovedsak pga. økt slakting av mordyr pga. tørken. Prognosen sier at vi vil ha en produksjon på ca. 24.000 tonn og import av ca. 1000 tonn, som vil gi et underskudd på ca. 200 tonn. Allikevel vil vi ha større reguleringslager enn hva som trengs for å dekke underskuddet.

Omsetningsrådet har gitt klarsignal til å bruke inntil 1000 tonn sau til pelsdyrfôr i høst. Vi har allikevel 1300 tonn på reguleringslager som anses som krevende å få omsatt i det norske markedet. Nortura går derfor ut for å oppfordre oss sauebønder om å holde søyene lengre for å produsere mer lam per søye (Nortura, Prognosen 2019 – per september 2018). Det er større etterspørsel etter lammecarré enn voksen sau.

Markeds- og produksjonsregulering skal sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel slik at bonden oppnår de priser som er forutsatt – og Nortura innehar denne rollen (Nortura). Sett opp mot en selvforsyningsgrad opp mot 40 prosent kan vi ikke redusere alt for mye bestanden av beitedyr og vi bør minimum opprettholde aktiviteten i det norske landbruket. Med klimaendringer som kanskje gir våtere og varmere vær i fremtiden - og naturkatastrofer over en lav sko, kan vi ikke med sikkerhet spå fremtidens matfat.

Vi har skapt oss et samfunn med behov for robotisering – allikevel er samme samfunn avhengig av produksjon av mat, klær og korn. Vi ønsker alle fårikål og pinnekjøtt i sesong, øl fra mikrobryggerier, akevitt både før og etter festival, saueskinn på hytta og strikkegarn i kurven. Derfor bør dyrene med støyende bjeller få lov til å beite i skog og mark, ulv og andre rovdyr må passes på, blomster og bier må leve – i sus og dus. Uten beitedyr dør blomster og bier, og uten blomster og bier - dør veganere.

Og så var det denne ulven.

Økosystemet kan ikke teknologiseres, og ulven kan ikke få fritt spillerom. Det er så enkelt at har vi ikke beitedyr, elg og rådyr, sulter ulven. Sulter ulven, blomstrer sykdom – og det vakre romantiske hundedyret dør ut. Vi må slutte å romantisere rovdyr, og vi må slutte å tru at bonderomantikken kan blomstre usynlig. Hvis ulvebestanden skal få lov til å vokse fritt, vil innavl bli et problem. I flg. Rovdyrsenter.no er nesten alle ulvene i slekt med hverandre, innavl er en stor trussel for overlevelse. I 2015/16 er det regnet ut at det er rundt 430 dyr i den norsk/svenske bestanden, og omtrentlig 65-68 er helt norske. Ulvens hoved byttedyr er store hjortedyr som elg, og takket være at vi har mange hjortedyr i Norge, greier ulven å skaffe seg nok naturlig mat (www.rovdyrsenter.no). Dessverre er det konflikt mellom ulv og beiteområder i Norge, som har skapt en ulvedebatt som hverken er sunn for bønder eller ulveforkjempere.

For meg er dette meget enkelt – hvis mennesker ikke regulerer ulvebestanden, vil ulvebestanden regulere seg selv pga. innavl – ikke nødvendigvis pga. konflikt med elgjegere, bønder og beitedyr. I vårt beiteområde er det større konflikt mellom mennesker og beitedyr, enn rovdyrs naturlige jakt på sau og lam.

Så absolutt ja til ulv, men med fornuft og forstand. Og ja til levende bygder og ei voksende bondenæring for å opprettholde norsk kvalitetsstempel til lands og til vanns.

«Without farming you would be hungry, naked and sober»

 Biografi for Inger Lise Sveum-Aasbekken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags