Ny politikk etter jordbruksmeldingen?

:illustrasjonsbilde

:illustrasjonsbilde

Av
DEL

SUPERTILBUD: Alt digitalt innhold i OA til kun 5 kroner for 5 uker!

Meninger 

Regjeringens jordbruksmelding ble moderert på flere punkter gjennom behandlingen i Stortinget. I store trekk kan landbrukspolitikken fortsette som før, og man kan med god grunn spørre seg hvorfor regjeringen har sysselsatt byråkratiet med å skrive en ny stortingsmelding om jordbruket, når den visste at de fleste foreslåtte endringene ville bli nedstemt Stortinget.

Når politikken kan fortsette som før, betyr det: rundt 1000 nedlagte bruk pr. år, redusert dyrket areal, sentralisering av produksjonen til sentrale strøk, stagnasjon i økologisk produksjon og økt import av kraftfôr. Burde ikke heller landbruksminsteren gitt sine ansatte i oppgave å snu disse trendene?

Etter behandlingen i Stortinget er jordbruksmeldingen blitt vesentlig rundere kantene, og det åpnes et handlingsrom for en mer offensiv landbrukspolitikk. Og det trengs i en tid da selvforsyningsgraden er sunket under 40% og alle prognoser tilsier at vi bør øke egen matproduksjon i en framtid der klimaendringer vil føre til betydelig avlingsnedgang i mange av verdens viktigste jordbruksområder – ikke minst i de områdene vi importerer over 60 prosent av maten vår fra.

Dette handlingsrommet bør brukes til å:

Øke prisene til produsent slik at det blir lønnsomt å produsere. Særlig er det viktig å heve kornprisen, siden korn er selve grunnsteinen i matproduksjonen.

 Øke kraftfôrprisen slik at det lønner seg å produsere gress. 3/4 av vårt dyrkete areal er best egnet til eng, og eng er en forutsetning for å byge opp god matjord, og kan bidra til å binde karbon i jorda (motvirke klimaendringer).

Bruke tilskuddene over jordbruksavtalen til å utjevne forskjellene mellom små og store bruk, og til å kompensere for vanskelige driftsforhold – slik vi f.eks. har i fjellbygdene. Vi trenger flere bruk i drift, og brukene må ligge der jorda og beitene ligger.

Innføre tiltak for å øke rekrutteringen til landbruket og stimulere til nyskaping. Andelslandbruk, urbant landbruk, bynært landbruk, lokale matvarer og kortreist mat er nøkkelord.

Øke tilskuddene til bruk av utmarksbeite siden beiting i utmark kan øke det biologiske mangfoldet, og er den mest klimavennlige og klimarobuste formen for husdyrproduksjon.

Bruke investeringsvirkemidlene til jordkultur og vedlikehold framfor nye, store driftsbygninger.

Avpasse husdyrholdet i Norge til de dyra vi kan fø på egne ressurser.

 Gjeninnføre et ambisiøst mål for økologisk produksjon, og følge opp med virkemidler som øker produksjonen av økomat. Dette haster, siden forbruket av økologisk mat øker raskt (24% bare i fjor), mens produksjonen stagnerer.

Øke selvforsyningen av mat på egne ressurser til 60% innen 10 år.

Gjennomføre en offensiv plan for økt norsk produksjon av frukt, bær og grønnsaker.

Samordne mat- og jordbrukspolitikken for å sikre bedre helse og bærekraftig produksjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags