Takk bonden for lite antibiotikaresistens i Norge

SATSER: – Til tross for at det koster å produsere mat i landet langt mot nord, har norske bønder og politikere bevisst valgt bort de mest åpenbare snarveiene til billigst mulig matproduksjon, skriver artikkelforfatteren.

SATSER: – Til tross for at det koster å produsere mat i landet langt mot nord, har norske bønder og politikere bevisst valgt bort de mest åpenbare snarveiene til billigst mulig matproduksjon, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerAntibiotikaresistente bakterier vekker bekymring - og det med god grunn. En ny rapport fra det europeiske smitteverninstituttet viser at antibiotikaresistente bakterie har krevd 33.000 europeiske liv, og bidratt til 671.000 infeksjoner – bare i 2018. I Norge har vi ikke i nærheten av de samme problemene med antibiotikaresistente bakterier som i EU.

Noe av det kan du takke den norske bonden for.

Nylig ble World Antibiotics Awareness Week markert for å øke global bevissthet om antibiotikaresistens, og rette oppmerksomheten mot god praksis og fornuftig bruk av antibiotika både til dyr og mennesker.

Antibiotikaresistente bakterier er bakterier som lever videre og formerer seg selv om de utsettes for antibiotika.  Antibiotikaresistens kan utvikle seg overalt der det finnes bakterier. Resistensen kan ha mange kilder, men det vi vet med sikkerhet er at antibiotikabruk og -resistens henger sammen. Der det brukes mye antibiotika, utvikles det høy resistens.

Å bekjempe de antibiotikaresistente bakteriene krever tiltak på flere fronter. Godt smittevern på sykehusene, og redusert antibiotikabruk i humanmedisinen er svært viktig. Samtidig vet vi at det også er viktig å produsere ren og trygg mat, uten unødvendig bruk av antibiotika. Her ligger heldigvis vi i Norge helt i front på både god dyrehelse og lavt antibiotikabruk.

I september 2018 kom nye tall fra overvåkingsprogrammet NORM-VET som viser at det norske forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr er redusert med utrolige 40 prosent fra 1995, og at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier blant norske husdyr er lav.

I mange land brukes antibiotika som vekstfremmer til dyr for at de skal vokse seg store raskere. I tillegg gis antibiotika til friske dyr for å forebygge sykdom. Samlet bidrar dette til en urovekkende høy antibiotikabruk i landbruket på verdensbasis. Disse metodene er imidlertid ikke lov i Norge. Her gir vi kun antibiotika når dyrene først har blitt syke og vi prøver å redusere dette ytterligere.

Norske bønder har også avlet frem friske dyr. Der andre kyr og griser er avlet frem for å produsere mest mulig, raskest mulig, har man i Norge prioritert annerledes. I tillegg til produksjonsevne, har vi avlet frem dyr med god helse og fruktbarhet. Friske dyr trenger ikke medisiner. Det har vært lurt og vil for alltid være lurt.

Alt dette gjør at stadig flere land ser til Norge som et forbilde for bekjempelse av antibiotikaresistente bakterier. Når det er tilfellet må både de – og vi – være klar over at dette ikke er en selvfølge. Til tross for at det koster å produsere mat i landet langt mot nord, har norske bønder og politikere bevisst valgt bort de mest åpenbare snarveiene til billigst mulig matproduksjon. Den norske oppskriften på godt husdyrhold kan vi tilby resten av verden – god dyrehelse gir god folkehelse.

Vi må akseptere at det koster å produsere kvalitetsmat. Debatten om antibiotikaresistens bør derfor også handle om hva slags konkurranse vi ønsker i matmarkedet. Et velfungerende marked er et godt regulert marked som fremmer en bærekraftig utvikling. Bærekraftige forretningsmodeller må premieres, mens de som jukser og overlater regningen til andre, de må stoppes.

Norske bønder har tatt, tar og skal fortsette å ta antibiotikaresistens på alvor. Nå er det på tide at alle andre gjør det også!  Dårlig mat og mat produsert på en uønsket måte må rett og slett bli dyrere – og ikke lønne seg. Det skal ikke lønne seg å ta snarveier. Konsekvensene er allerede store – og de blir enda større. De siste prognosene fra FN viser at flere sannsynligvis vil dø av antibiotikaresistente bakterier enn av kreft i 2050. Det vil si 10 millioner mennesker.
Det bør være en vekker nok.

Norsk Landbrukssamvirke

Norsk Landbrukssamvirke

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags