Vi må produsere mer mat på Gjøviks jordressurser

MINKER: – Norge har nå om lag 1,5 dekar fulldyrka jord per innbygger. I år 2000 var det 2 dekar fulldyrka jord per innbygger. Så raskt går det nedover, skriver Torvild Sveen.

MINKER: – Norge har nå om lag 1,5 dekar fulldyrka jord per innbygger. I år 2000 var det 2 dekar fulldyrka jord per innbygger. Så raskt går det nedover, skriver Torvild Sveen. Foto:

Av
DEL

MeningerSenterpartiets stortingsrepresentanter Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Marit Knutsdatter Strand og Siv Mossleth har fremmet et djervt forslag om jordbrukets samfunnsoppdrag. Representantene foreslår at Norge skal ha minst 50 prosent sjølforsyning av jordbruksmat innen 2026.

Gjøvik Senterparti mener dette er et godt forslag. Uavhengig av hvordan det går med forslaget på Stortinget, mener vi imidlertid at også for landbruket i Gjøvik må vi ta nye grep. Gjøvik kommune er Opplands nest største jordbrukskommune, med omtrent 69.000 dekar fulldyrket jord. I fjor ble det avvirket tømmer og massevirke for over 88 millioner kroner, noe som gjør at vi ligger i landstoppen.

I 2011 gikk vi til valg på å innføre ei stimuleringspakke for jordbruket i kommunen vår, og fikk gjennom dette. I snart åtte år har jordbruket fått mellom en og halvannen millioner kroner til ulike tiltak; enten det har vært snakk om grøfting, drenering, nydyrking, kjøp av mjølkekvoter, sperregjerder eller andre små og store tiltak har blitt gjennomført etter å ha fått noe kommunal støtte. Resultatet har vi sett; antall garder som har gått ut av produksjon har ikke gått mye ned. Selv om ikke alt kan tilskrives ei slik stimuleringspakke, må vi også lokalt hegne om det vi har. Som det heter i begrunnelsen for forslaget fra Senterpartiet; «Produksjonen av mat kan ikke slås av og på. For å ha nødvendig matberedskap må det være en kontinuerlig matproduksjon.»

Det er dette det handler om også på lokalt nivå. Matproduksjon basert på lokale ressurser over hele Gjøvik er avgjørende for å sikre en matforsyning som gir nødvendig beredskap. Vi står foran et spennende jordbruksforhandlinger. For vi må styrke lønnsomheten ved bruk av de knappe jordbruksarealene Gjøvik har. Vi må i større grad enn i dag ta i bruk jord og beite. For eksempel finner vi i Gjøvik i dag mange tidligere setervoller og setre som ikke er i bruk. Gjøvik Senterparti ønsker at vi ved evalueringen av stimuleringspakken ser på hvordan vi på nytt kan fremme drift og bedre utnyttelse av seterområdene vi har i kommunen vår. Et forslag kunne være en støttepakke for hugging, rydding, drenering og inngjerding av disse gamle setervoller og utslåtter, slik at en får høstet disse arealene. Skal vi øke matproduksjonen på lokale ressurser, må vi bruke mer av grasarealene bedre enn i dag. Dermed må vi også se på virkemidlene vi bruker i Gjøvik til dette.

Dagens sjølforsyning av jordbruksmat fra norsk jord svekkes jevnt og trutt fordi folketallet øker og arealene reduseres, samtidig som avlingsnivået er om lag uendret. Selv om folketallet ikke stiger raskt i Gjøvik, er det behov for mer mat til de innbyggerne vi har. Sjølforsyningsgraden av jordbruksmat er nå litt i overkant av 40 prosent i et normalår. Ved tørken i 2018 ble den nærmere 30 prosent. Det er historisk lavt. Norge har nå om lag 1,5 dekar fulldyrka jord per innbygger. I år 2000 var det 2 dekar fulldyrka jord per innbygger. Så raskt går det nedover. Konsekvensene av dagens jordbrukspolitikk er at en fjerner seg fra samfunnsoppdraget. Gjøvik gror igjen, og økt selvforsyning krever større arealer.

Gjennom evaluering av landbruksmidlene – og en økning av det støttebeløpet i stimuleringspakken – vil Gjøvik Senterparti ha flere og større åpne kulturlandskap, legge et grunnlag for et attraktivt reiseliv i kommunen og øke verdiskapningen. Men først og fremst vil vi produsere trygg og naturlig mat i Gjøvik – som er avgjørende for folkehelsa vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags