Ny landbrukspolitikk for stølene

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På tross av uttalte landbrukspolitiske mål fortsetter antallet støler i drift å synke. I fjor var antallet under tusen. 99 tusen støler er lagt ned på hundre år! Stølsdriften har til alle tider vært en viktig del av norsk landbruk. Ved at kyr, sauer og geiter ble flyttet til skogs og til fjells, ble ressursgrunnlaget for matproduksjonen betydelig utvidet.

I en tid med internasjonal uro og klimaendringer er det viktig å ta vare på det potensialet for matproduksjon og matsikkerhet som stølsdriften utgjør. Ny forskning har også vist at melk og kjøtt produsert på utmarksbeite er sunnere enn melk og kjøtt produsert på innmark og kraftfôr. De inneholder med vitaminer, mer av den sunne fettsyren cla, og har en bedre balanse mellom fettsyrene omega 3 og omega 6. Nå som oppdrettslaksen fôres med soja, og får en stadig dårligere fettsyresammensetning, kunne man si at stølskosten er den nye laksen!

Stølsprodukter som ost, smør, rømme og kjøtt får også en annen smak enn tilsvarende produkter fra dyr på bås og binge. Dette har vært allment kjent for eksempel i Alpene i lange tider, og er en viktig forutsetning for fransk og italiensk kokekunst. Og i Norge kommer vi etter: Nortura fremmer nå kjøtt gressfôrete dyr, og mange lokalprodusenter av meieriprodukter bygger virksomheten sin på melk fra dyr og beiter i skog og fjell.

Også for kulturlandskapet er stølsdriften viktig. Det er den som holder fjellet åpent og skaper lysninger i skogen. Mye av det biologiske mangfoldet, særlig planter og insekter, er avhengige av fortsatt beitebruk. Og sist men ikke minst: kan husdyra ha det bedre enn når de slippes på beite, kan bevege seg fritt og velge meny mellom hundrevis av friske grønne planter?

Vi må altså ta vare på stølsdriften. Gode støtteordninger er kommet på plass de fleste fylker gjennom regionale miljøprogram. Likevel blir det færre støler i drift. Hvorfor? I de aller fleste tilfeller skyldes nedlegging av en støl at gården som stølen hører til, også legges ned.

Vi trenger derfor en ny landbrukspolitikk - en ny kurs, ikke bare et taktskifte som det så ofte snakkes om. Overføringene å rettes inn mot små og mellomstore bruk, altså de brukene som i størst grad bruker utmarksbeiter og støler. Investeringsvirkemidlene må støtte opp om eksisterende bruk og stimulere til nyetablering, ikke til sammenslåing av bruk og industrielt husdyrhold. Det er viktigere å investere i gjerder og jordkultur enn robter og innendørmekanisering. Kraftfôret må bli dyrere, og støtten til dyr på utmarksbeite må bli høyere. Det skal ikke- som i dag – lønne seg å holde dyra inne og fôre dem med importert soja og mais, framfor å åpne fjøsdøra og sende dem ut på beite. Nye bønder må hjelpes til å etablere seg – vi trenger flere og ikke færre bønder!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken