Vi er alle feminister

På ungdomsskolen diskuterte vi en gang om det fremdeles var behov for kvinnedagen. Vi delte oss ganske på midten. Noen var positiv til den, mens andre ikke helt så poenget. Vi hadde jo likestilling i Norge allerede. Antakeligvis skilte vi oss ikke særlig ut.

Og det er kanskje ikke så rart, all den tid Norge faktisk er blant de landene i verden hvor likestillingen har kommet lengst. Likestilling blir litt som nettilgang, vanntilførsel og strøm. Når vi kan ta for gitt i hverdagen at vi ikke trenger å slåss for det, bruker vi ikke energi på å tenke så mye på det.

Samtidig vet vi at det hender at både internett, vann og strøm forsvinner. Vi vet også at godt vedlikehold er avgjørende for at tjenestene skal fungere. Det er det samme med likestillingen. For selv om vi har kommet langt, er det fremdeles en del hull og mangler, akkurat som nettdekningen.

På AUFs landsmøte i 2016 ble det diskutert om vi skulle vedtektsfeste at vi er en feministisk organisasjon, eller om vi heller skulle skrive at vi er for likestilling. Vi endte på å bruke begrepet feminist, men jeg bet meg merke i noe av argumentasjonen mot: mange har ganske negative assosiasjoner til begrepet feminisme. Jeg var grunnleggende uenig i argumentasjonen, men jeg tok poenget. For det er ikke helt enighet om hva feminisme er. I anledning 8. mars er det viktig å ha en debatt om det.

Jeg er feminist, og for meg er ikke feminisme særlig komplisert. Er du for likestilling, så er du feminist. Kort og godt. Så er jeg klar over at det finnes andre og mer radikale definisjoner som “mannehater”. Men jeg føler meg sikker på at hvis du spør de som faktisk kaller seg feminister, er min definisjon den som flest kjenner seg igjen i.

Det er vanskelig å styre et land utelukkende på bakgrunn av feminisme. Men den kommer til sin rett når den kombineres med andre ideologier. Det feministiske perspektivet gjør det mulig å se hvordan politikken påvirker likestillingen, også når det er snakk om politikkområder som ikke direkte handler om likestilling, som finanspolitikk, utenrikspolitikk og skolepolitikk. Det gjør politikken mer reflektert, og jeg tror også at det gjør politikken bedre.

Den siste grunnen til at jeg er feminist, er at feminismen åpner for en bredere debatt rundt kjønnsroller. Noen forskjeller mellom kvinner og menn er biologiske, men mange er også kulturelle. Det betyr at det gir mening å debattere dem og mulig endre dem. Da jeg og broren min ble født, kunne faren vår ta ut pappaperm.

Det håper jeg å kunne gjøre selv også, fordi jeg tror at omsorgsevne ikke bestemmes av hva slags kjønn jeg har. Derfor er jeg feminist, og derfor tør jeg å gjette på at også du som leser dette er feminist.