Ode til Innlandets kvinner

Av
DEL

Meninger1. januar 2020, da kommer ingen fra «feil side ta’ Mjøsa». I bygdene og byene omkring Mjøsa skal 371.000 kvinner og menn, unge og gamle, sørge for at Innlandet tar sin del av arbeidet med å bygge norsk økonomi og arbeidsliv videre. Innlandets kvinner har hatt og vil ha en sentral rolle i dette arbeidet, og på 8. mars ønsker vi å trekke fram noen av disse foregangskvinnene, til påminnelse, stolthet og inspirasjon.

Kvinner har i dag en naturlig plass i verdiskapingen i landet på lik linje med menn, men det har ikke alltid vært slik. Vi har gjennom historien måtte kjempe oss til en plass ved bordet. En av dem som var med på den kampen var Anna Georgine Rogstad, født i Nordre Land.

Hun var Norges første kvinne på Stortinget i 1911. Hun deltok aktivt i det offentlige ordskiftet blant annet for at kvinner skulle få full stemmerett. Og hun sparte ikke på kruttet da hun skulle tale for sin sak. Hun sa blant annet at «fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner, og ikke menn altså, så skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes like med vanvittige og forbrytere! En så himmelropende urett skulle man vente hvert ærlige, rettenkende menneske i vårt samfunn ville reise seg imot». (Mannssamfunnet midt imot, 1974). Anna viste at kvinners tenke- og handlekraft, dyktighet og iherdighet hadde en betydning for samfunnet. Vi fikk vår rettmessige plass ved bordet, og med Annas, og mange andres, bidrag ble holdningene til kvinners bidrag til verdiskapningen i samfunnet endret.

Historisk har Mjøsområdet hatt gode forutsetninger for å skape verdier gjennom jordbruksproduksjon. Innlandet har rike landområder som produserer mat til befolkningen, og damene har spilt viktige roller i å bygge opp landbruket og sørge for at folk og dyr har hatt så gode levekår som mulig. Ei dame som virkelig viste hva som kan bo i ei bygdekvinne er Dorthea Semelenge Tomter. I mellomkrigstida bygde hun sitt eget hus i Vest-Torpa, Hun stampet det i jord. Kunnskapen fikk hun ifra småbrukerbevegelsen, der var hun var første kvinne i fylkesstyret. Økonomien var dårlig, men hun fikk det til, med et godt hode og sterke armer. Hun rakk også, i tillegg til å være jordmor, å starte opp ungdomslag, lede 4H, drive vevkurs i husflidslaget og lykkes godt med saueoppdrett. Mangesysleri har også i dag en rolle å spille i landbruket som mange kvinner vet å utnytte.

Men kvinnene har også vist seg sterke i å bidra til samfunnsutviklingen på andre måter. Et eksempel er Anne Marie Iversen ifra Vestre Toten var aktiv og engasjert lokalpolitiker. På 1970-tallet fikk hun kommunen med til å bli den første kommunen i Oppland som innførte ordningen med avlastning for dem som stelte sine syke, gamle og funksjonshemmede hjemme. Hennes engasjement og ståpå-iver, også senere som fylkesleder for Bygdekvinnelaget, var med og bidro til samfunnsutviklingen ved blant annet at flere kvinner kunne få større mulighet til lønnet arbeid.

Og jammen skulle ikke kjerringene redde Mjøsa og! I et engasjement med stor kultur- og samfunnspolitisk betydning ble husmoren en gallionsfigur for Norges første store miljøvernaksjon på 1970-tallet. Aksjonen bygget på felles engasjement, handlekraft og et stort samspill kvinner imellom. På slutten av 1960 tallet begynte Mjøsa å få dårlig vannkvalitet. Avrenning fra industri, jordbruk og urenset kloakk ga dårlig vannkvalitet og en oppblomstring av alger var resultatet. I 1972 etablerte Norges Bondekvinnelag og Norges Husmorlag, Toten og Gjøvik krets, en folkeaksjon for å få husmødrene til å kutte ut de forurensende fosfatholdige renholdsproduktene. «Vi har innsett hvilken enorm makt husmødrene har som kjøpekraft- bare vi står sammen i en opinion» uttalte de i avisa Samhold. Husmødrene med flere fikk, gjennom dette engasjementet, til en endret forbrukeratferd og etter hvert også en renere innsjø. Husmødrenes innsats var helt sentral og de beviste at de i fellesskap kunne oppnå utrolige resultater som var til det beste for saken og samfunnet.

Det var litt om historien.

Fremtiden for bærekraftig vekst og nye muligheter ser lys ut, for innsatsfaktorene er gode og mange. Innlandet har 20 prosent av landets jordbruksproduksjon og 40 prosent av skogavvirkningen i landet. Vi har noen av Norges sterkeste merkevarer innen reiseliv, vi har svært betydningsfulle kompetansemiljøer innen vareproduksjon og industri, Norges største miljø for spillteknologi og en betydelig kompetanse innen VR og IT-sikkerhet.

Mye bør også være tilrettelagt for et mangfoldig og yrende arbeidsliv med mange muligheter, også for kvinnelige ledere skal vi tror en undersøkelse fra 2011. Kvinnelige ledere i Hedmark og Oppland opplever større fleksibilitet og er generelt mer positive til arbeidsplassen sammenlignet med sine mannlige kolleger.

Og til kvinnedagen i 2017 skrev OA om at Innlandet er «Sykt gode på likestilling», da 11 av 18 ledere i toppledergruppa på Sykehus Innlandet er kvinner.

I dag, 8. mars 2019, fortsetter kvinnene i Innlandet å skape arbeidsplasser, ta utradisjonelle valg og igangsette ambisiøse planer langt utover Innlandets ve og vel.

Her er et lite knippe av dagens kvinner som fortjener en ode på kvinnedagen.

La oss starte med Siv Hilde Houmb fra melkegården i Veldre utenfor Hamar. Nå CEO, ph.d. og gründer av cybersecurity-selskapet Secure-NOK på Hamar og i Houston. Secure-NOK leverer løsninger for industriell cybersecurity i verdensklasse og inngikk i 2018 partnerskap med Siemens. Siv har også vært nominert som årets kvinnelige teknologigründer 2017 og jobber for å få flere jenter inn i yrket.

Anita Hager i Intek Engineering på Raufoss er en modig leder som tørr å tenke utradisjonelt og å være seg selv i en mannsdominert bransje. Hun og Intek er med på å bane vei for robotisering og industri 4.0, og er spesialister på å spesialtilpasse roboter med programvare, sensorikk og styringssystemer.

Og vi er grisestolte av Sidsel og Ingvild Hemma som står bak porselensmerkevaren Ment, som utvikler og produserer porselen lokalt i nedlagt skifabrikk på Fåberg (og noe i Portugal). De var det eneste Norske merkevaren som i 2018/19 fikk delta på den prestisjetunge interiørmessen Maison Object i Paris. De har også inngått en innovasjonskontrakt med undervannsrestauranten Under i Lindesnes, som åpner om få dager, om å utvikle et helt eget servise til den restauranten.

Få har vel satt Ibsen og Peer Gynt på kartet, både kunstnerisk og kommersielt, nasjonalt og internasjonalt som Marit Lien i Peer Gynt AS på Gålå. En nytenkende og modig leder som også sørger for å aktualisere Peer Gynt og Ibsen, også mot yngre generasjoner, blant annet gjennom utviklingen av Peer Gynt-spillet. Spillet er et samarbeid med Aschehoug og unge utviklere i Hamar Game Collective, med Catharina Due Bøhler i spissen.

Modige Hege Krukhaug, Gründer og daglig leder i Heidal Ysteri som startet opp igjen den lokale produksjonen av Heidalsosten, etter at Tine la ned sin virksomhet. Hun har skapt 5 lokale arbeidsplasser, driver stadig utviklingen videre, og har lansert verdens beste rømmegraut og prim. Heidal Ysteri fikk på Grüne Woche i Berlin i 2018 Matmerks utmerkelse «Spesialitet».

Ta turen til Flisa og Luisa Arango, en Colombiansk skodesigner og gründer av Tagyourshoes som skaper arbeidsplasser og lokal stolthet på Flisa. Det gjør også Edel Uhrstad i Edel design på Galleri Hjerterom på Nes i Ringsaker, som produserer etiske plagg i ull, silke, lin og hamp lokalt på gården.

Eller Siv Sviland Høye gründer, daglig leder og lederutvikler i Timbr, som har valgt Høye gard i Ringebu som base for lederutviklingsprogrammer, og inspirerer mange over hele landet til bedre lederskap. Det trenger vi mer av.

Og Innlandet kan by på flere kapasiteter, som Randi Eek Thorsen, daglig leder og styreleder i Glasslåven kunstsenter på Granavolden som i en årrekke vært en viktig person for kulturen i Innlandet. Hun sitter i styret i Teater Innlandet, Lillehammer Kunstmuseum og Sparebankstiftelsen. En anne kapasitet er også Maren Kyllingstad, adm.dir. i Innlandskraft, markedssjef i Eidsiva Energi og styremedlem i Høyskolen i Innlandet. Og Jørand Ødegård Lunde, bonde og daglig leder av Valdres Natur- og Kulturpark og nestleder i styret i Innovasjon Norge.

Og selvfølgelig, tre modige lederkolleger fra Innovasjon Norge Innlandet, Torunn Aas Taralrud som ledet kontorene på Lillehammer og uten å blunke tok på seg utfordringen og flyttet til Singapore. I dag er hun tilbake i Norge og leder blant annet klyngerprogrammene. Kristin Malonæs rakk opp hånden, pendler fra Innlandet for å lede noe av det mest komplekse omstillingsarbeidet sentralt i Innovasjon Norge. Og Kaja Van Den Berg som har flyttet hjem igjen til Innlandet, hun så muligheter og har tatt på seg lederansvar i den nye ledergruppen lokalt i Innovasjon Norge.

Og når vi først driver og skryter, hvorfor ikke ta med Olympisk mester, verdenscupvinner, og verdensmester, i en av de nyeste vinteridrettene for kvinner, hopp, ifra Kolbukameratene IL, Maren Lundby og bronsevinner for lag i VM, junior Ingebjørg Bråten fra Etnedal skilag. Som Anna Rogstad ville ha sagt, selv om vi er født som kvinner så må vi da ha like muligheter som andre. Fantastisk bra jobba damer!

Kjære Innlandet, du har mer enn kritisk masse med kvinnelige rollemodeller fra nærings- og samfunnsliv som kan brukes enda mer i styrer og stell. Og det er så mange flere rollemodeller enn de vi har nevnt. Vi trenger en økt bevissthet rundt hvordan nettopp mangfold og ulikhet i seg selv er en kilde til verdiskaping og innovasjon. Burde vi ikke lage et digitalt og fysisk utstillingsvindu som stolt viser fram Innlandet sine kvinner, før og nå, som gårdseiere, bedriftsledere, styreledere, investorer, politikere, toppidrettsutøvere og jobbskapere?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags