Gå til sidens hovedinnhold

Gummigranulat og kunstgressbaner.

Artikkelen er over 2 år gammel

Vind idrettslags daglige leder, Ketil Gjerde, skriver at Vind etter en dugnad tirsdag kveld i forrige uke, hadde samlet sammen ca. 40 traktorskuffer med gummi(plast)granulat og grus etter vinteren.

Granulatet skal tromles og tilbakeføres banen. Gjerde skriver at dette nå skal bli en fast rutine sammen med innføring av «siler» i sluk. Det er positivt at Vind nå begynner å ta tak i den miljøforsøplingen de selv, samt alle andre kunstgras eiere/brukere,forårsaker, både i forhold til nærmiljø og verdenshav. Ja, plastgranulat fra Vind og andre baner i distriktet havner i bekker og elver, Mjøsa og til slutt havet. De fleste idrettslag med kunstgress klarer i liten grad å resirkulere granulatet. En kunstgressbane inneholder omlag 100 tonn granulat, og ca.10 % av dette - ti tusen kilo - havner hvert år på avveie og må etterfylles iflg. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

Da er kanskje ikke ca. 40 traktorskuffer granulat blandet med grus og sand like imponerende. Alle klubber vet hvor mye granulat de kjøper og etterfyller hvert år, dvs. hvor mye som havner i naturen.

Gjerde skriver også at det å bruke oppmalte bildekk på denne måten, «er en fin måte å gjenbruke produkter på.» Tja, er det det?

Statens forurensingstilsyn er ikke like positive og sier:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2006/Januar_2006/Kunstgressbaner_og_resirkulerte_bildekk/

«Basert på en samlet vurdering og føre var-prinsippet anbefaler SFT at det ikke benyttes gummi granulat av kasserte bildekk når nye kunstgressbaner etableres.»

Jeg forundres over at ikke flere foreldre er skeptiske til at barna deres utsettes for granulat som er forurenset med skadelige miljøgifter. Vi vet at disse små plastbitene blir med ungdommen hjem på sko og klær, og har man falt på «gresset», er det ikke vanskelig å tenke seg at det fester seg til hår og annet. Når far vasker tøyet blir granulatet med skyllevannet ut og starter sin lange ferd mot havet.

Det er ingen tvil om at Vind og andre idrettslag gjør en flott jobb og bidrar til at mange barn og unge har en meningsfylt aktivitet på fritiden. Frivillige står på tidlig og sent og er en av bærebjelkene i vårt lokalsamfunn.

Hele «sørbyen» er på en eller annen måte påvirket av aktivitetene som skjer på Vindplassen. Slik er det også på Biri, Vardal og ellers i hele Norge. Det kan da virke bakstreversk å trekke fram de negative konsekvensene av alt det positive engasjementet som foregår i bl.a. Vind. Men på samme måte som røyking av tobakk hadde sin tid i vårt samfunn , mener jeg at kunstgress i sin nåværende form har hatt sin. De negative konsekvensene berettiger ikke de eventuelle positive effektene. Mitt håp er at stadig flere vil åpne øynene og se at utslipp av plast og granulat ikke er bærekraftig, og har så store negative konsekvenser for miljøet at det bare i liten grad kan tillates brukt. Hvalen på Sotra var en øye åpner for mange. Kuer på beite som spiser plast og fuglefjell på Runde med reder bygget av plast er andre steder og episoder som har vist folk at vår håndtering av plast ikke kan fortsette som nå. Prosjektet i Gjøvik skolen, «Jakten på mikroplast»,har rensket deler av Mjøsstranda for plast og annet søppel, og viser at mange er opptatt av dette. Det blir meningsløst at idrettslagene rundt omkring fortsetter å tilføre natur og vassdrag ca. 10 tonn granulat hvert år, fra hver av landets ca. 13- 1500 kunstgressbaner. Om alle gjør som Vind og bruker oppmalte bildekk vil det si at ca. En million trehundre tusen kilo granulat/plast/mikroplast, forsvinner ut av banene hvert år. 1.300 000 kilo.Kanskje er tiden kommet for å stille spørsmål rundt den ukritiske utbyggingen av kunstgressbaner i det ganske land. Kanskje bør man revurdere hvor nyttig kunstgress er i forhold til naturgress når nye fotballspillere skal utvikles. Kanskje bør man se på alternativ trening om vinteren, eventuelt spille på snø /grus. Fotballfaglig er det flere profilerte trenere ,bl.a. Åge Hareide, som er skeptiske til kunstgress. I Nederland vurderer man å forby klubbene i de øverste divisjonene å spille sine kamper på kunstgressbaner. Begrunnelsen er at Nederland har falt som en stein på verdensrankingen siden 2010 noe man tillegger kunstgress en del av skylden for. Regelen er at internasjonale kamper spilles på naturgress.

Så er det et paradoks at staten bidrar økonomisk til bygging av kunstgress, mens man ikke får den samme støtten til naturgressbaner. Det er nasjonale regler på trappene når det gjelder administrasjon av kunstgressbaner i Norge. Man forsøker å finne alternativer til granulat,men inntil alternativer som ikke er skadelig for miljøet er på plass,burde man stoppe utbyggingen av kunstgressbaner i Norge.

Kommentarer til denne saken