Kunsten å undergrave lokalt selvstyre

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I 1837 ble formannskapslovene vedtatt på Stortinget, på initiativ fra bønder i distriktene som ønsket høyere grad av lokalt selvstyre. Med innføringen av disse lovene ble de demokratiske prinsippene i Grunnloven også gjeldene på det lokale nivået, og denne modellen med et sterkt lokaldemokrati ble stående som en grunnstein i det norske demokratiet i århundrene som skulle komme. Oppland Bygdeungdomslag frykter at prinsippet om lokalt selvstyre nå er i ferd med å vike for regjeringens ønske om effektivisering og økonomiske gevinster.

Det politiske systemet i Norge består av tre nivåer: staten, fylkeskommunen og kommunen. Fylkeskommunen og kommunen fungerer som en forlengelse av staten, men skal samtidig ha eget handlingsrom for å kunne imøtekomme lokale behov. Vi i Oppland Bygdeungdomslag mener at regjeringen over en periode har ført en politikk som innskrenker handlingsrommet fylkeskommunen og kommunen har, noe som undergraver både vårt politiske system og prinsippet om lokaldemokratiet.

Det tydeligste eksempelet på dette er kommune- og regionreformen som drastisk har endret både kommunekartet og fylkeskartet i Norge. Administrative enheter har blitt sammenslått og sentralisert, uten at de berørte innbyggerne har hatt noen reell mulighet til å påvirke beslutningene. I tillegg vil selve sammenslåingen føre til en større avstand fra den enkelte til der hvor politiske beslutninger blir tatt. Man kan derfor spørre seg om regjeringen i denne prosessen har ansett prinsippet om lokaldemokrati som viktig i det hele tatt.

Et annet eksempel på regjeringens innsnevring av det lokale handlingsrommet er prosessen hvor stadig flere statlige oppgaver overføres til kommunen. Den enkelte kommune må løse flere og flere lovpålagte oppgaver, uten at det følger med tilstrekkelige økonomiske midler til å gjennomføre disse oppgavene. Når regjeringen i tillegg har svekket kommunens muligheter til å skaffe inntekter på andre måter, f.eks. gjennom endret skattelovgivning, fører dette til at mange kommuner havner i økonomiske vansker, der taperen er den enkelte innbygger som får et generelt dårligere tjenestetilbud. Denne overføringen av statlige oppgaver blir dermed et pressmiddel for kommunesammenslåing og med det større og mer «robuste» kommuner.

Regjeringens begrunnelse for å skape større kommuner og fylkeskommuner er blant annet at de vil være mer funksjonelle og gi stordriftsfordeler. Med andre ord er regjeringens motivasjon for gjennomføringen av kommune- og regionreformen knyttet til effektivisering og økonomiske gevinster. Denne motivasjonen mener vi er grunnleggende feil. Kommunens og fylkeskommunens primæroppgave er å skape velferd og gode liv for sine innbyggere gjennom tjenester og tilbud, og dette skal ikke forsømmes til fordel for potensielle overskudd.

Vi i Oppland Bygdeungdomslag mener regjeringen er nødt til å stoppe denne maktsentraliseringen som undergraver både det lokale selvstyret og de lavere politiske nivåenes handlingsrom. Det var de mange små kommunene som i etterkrigstiden bygde opp det velferdssamfunnet vi er så heldige å leve i, og vi har full tiltro til at de mange små kommunene også i dag kan sørge for gode liv til sine innbyggere. Men dette er bare mulig dersom regjeringen slutter å tenke kroner og øre når det gjelder menneskeliv, og heller begynner å spille på lag med de ulike politiske nivåene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags