Kulturminner og kulturmiljøer i Norge representerer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De representerer også viktige miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendagens samfunn.

Ved å ta vare på kulturminner, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskaping.

Kapp melkefabrikk var Østre Totens største arbeidsplass fram til den ble nedlagt i 1928. Fabrikken er et viktig industrielt kulturminne i området, og forteller mye historie. I dag er den igjen en viktig del av lokalsamfunnet. Her holder Mjøsmuseet til med sitt dokumentasjonssenter, det er kulturskole og næringshage, i tillegg til annen kultur- og næringsaktivtet.

På Granavollen ligger Pilegrimssenteret med søsterkirkene og gjestgiveri. Låven tilhørende gården sto ute av bruk, til stiftelsen Glasslåven Granavollen kom på banen. I dag er den monumentale låven restaurert. Stall, høyloft og potetkjeller er erstattet med galleri, produksjons- og visningsrom, glasshytte og andre verksteder til blant annet billedkunstnere, forfattere og musikere.

Tilfeldigheter skulle ha det til at det gamle ysteriet i Snertingdal møtte Norges minste meieri, Den blinde ku. Samarbeid og lokale krefter vil ha stor betydning i å realisere planene om ny produksjon i det gamle ysteriet, i tillegg til kafédrift og lokalmatutsalg. Når arbeidet er ferdig vil det skape arbeidsplasser i lokalsamfunnet, og tilbud til både innbyggere og tilreisende.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminnefondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminnefondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representanter for det store mangfoldet av kulturminner som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureringsprosjektene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminnefondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjementet! Det har aldri vært større interesse for å redde kulturminner enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmengden til Kulturminnefondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige miljøressurser. De har betydning for folks identitet og trivsel. De gir steder særpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og ulike former for verdiskaping.

Opp gjennom årene som Kulturminnefondet har eksistert har også bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminnefondet, da dette gir redusert saksbehandlingstid.

Vi er bare en telefonsamtale unna.