Forsvinner kulturlandskapet?

ILLUSTRASJONSBILDE

ILLUSTRASJONSBILDE

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Vi får stadig høre at kulturlandskapet forsvinner. Det kan være riktig dersom man innsnevrer kulturbegrepet til kun å omfatte glansbildet av den bunadskledde budeia med telemarksku på blomstrende setervoll. Jeg vil imidlertid påstå at norske landskaper aldri har vært mere kulturpåvirket enn i dag.

I dag ser man neppe en skogli uten til dels store hogstflater, ofte markberedt og med dype hjulspor etter skogsmaskiner. Her blir hele plantesamfunnet byttet ut. Skogen er påvirket i retning av ensartede og ensaldrede bestand i de forskjellige alderstrinn (bestandsskogbruk/monokulturer). Ingen trær får i prinsippet bli mer enn 100–150 år, mens den naturlige levealder kan være mange hundre år. I Vestlandets kystområder preges landskapet i stor utstrekning av et lappeteppe av plantet barskog bestående av fremmede treslag (gjelder for øvrig ikke bare Vestlandet).

Jordbruksareal i drift har ifølge Statistisk sentralbyrå holdt seg nokså jevnt over hundre år. Forskjellen er at der man før hadde høyhesjer på rekke og rad, ligger det i dag på tusentall med «traktoregg» spredt utover jordene. Staurene med kornband er byttet ut med effektive skurtreskere som fyller traktortilhengeren med ferdigskåret og ferdig tresket korn som går rett til kornsiloen. I skog og fjell beiter det årlig ca. 3 millioner husdyr (mot ca. 1/2 million ville hjortedyr). Hesten er byttet ut med maskiner – store maskiner – som gjør både hesten, gårdsarbeideren og bondens arbeidskraft overflødig, slik at bonden er blitt deltidsarbeider både på egen gard og ute på det øvrige arbeidsmarked. Denne rasjonalisering har medført at en del små og brattlendte jordlapper og utmarksslåtter er overflødiggjort og erstattet av nydyrking på bedre egnede arealer.

Aldri før har norsk landskap vært preget av så mange demninger og store, kunstige vannmagasiner, rørgater, tørrlagte elveleier og kraftledninger på kryss og tvers i skog og fjell. Selv små bekker får ofte ikke forbli i sine naturlige leier. Oljeindustrien har også satt sitt preg, særlig langs kysten. Det nyeste er store vindmølleparker, selv i de mest vindfattige områder av landet.

Aldri har Norge hatt et større nett av bilveier enn i dag og aldri før så brede og dominerende veier. Det gjelder europaveier, riksveier, fylkesveier, kommunale veier og til sist et tett nettverk av private skogsbilveier av en standard som ofte overgår de riksveier vi hadde for 50–60 år siden. Selv om jernbanenettet ikke er blitt så mye lengre, er elektrifisering og dobbeltspor utvidet. Uten betydning er heller ikke mange og til dels store flyplasser. Telefonledninger og radiomaster av forskjellige slag er også i høg grad med på å preger landskapet. Dessuten motorferdsel av forskjellig slag i utmarka og på vassdrag.

For 100–150 år siden var turismen begrenset til noen få engelske lorder på laksefiske og fjellklatringsturer. Dessuten ytterst få sportsjegere som leide seg inn i seterbuer. Hytter var begrenset til noen få steinbuer eller andre «krypinn», samt tømmerkoier for å gi overnattingsmulighet under nødvendig arbeid. I dag setter byer bestående av villaer med tilhørende forretninger, kirker, hoteller med skitrekk og andre sportsanlegg sitt preg på store landskapsområder, nær sagt i alle bygder. Dette blir kaldt for «hyttefelt», og rommer i dag ca. en hav million «hytter».

Jeg tviler på om den norske bonden vil selge sine maskiner og gå tilbake til ljåslått i utmarka og gjeting av husdyra, slik at disse ikke får beite på de gresstrå han skal sanke til vinterfor.

Likeså tviler jeg på om skogbrukeren vil tilbake til tigersvans, barkespade og tømmergamp.

Den tekniske utvikling har forandret vår kultur i utmarksbruken radikalt. Dette har ført til at det i dag er naturlandskapet som forsvinner – ikke kulturlandskapet. Denne utviklingen er det i første rekke jord- og skogbruket som selv har valgt. Det er derfor et tankekors at det først og fremst er fra disse kretser det klages over at kulturlandskapet forsvinner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags