Skal vi virkelig bygge ned en institusjon det går gjetord om i hele landet?

VIRKELIG?: – Skal vi virkelig bygge ned en institusjon (Turnéorganisasjonen) det går gjetord om i hele landet, rett før det blir lovfesta at den kunstfaglige makta skal ut av forvaltningen? spør artikkelforfatterne. Her er Hege Øversveen ute med Den kulturelle skolesekken på Grande skole.

VIRKELIG?: – Skal vi virkelig bygge ned en institusjon (Turnéorganisasjonen) det går gjetord om i hele landet, rett før det blir lovfesta at den kunstfaglige makta skal ut av forvaltningen? spør artikkelforfatterne. Her er Hege Øversveen ute med Den kulturelle skolesekken på Grande skole. Foto:

Av
DEL

MeningerI kjølvannet av regionreformen og den utfordrende sammenslåingen, har vi kommet til barna, nærmere bestemt Den kulturelle skolesekken (DKS). Hedmark og Oppland er organisert ulikt og prosjektleder for Innlandet fylkeskommune, Trond Bamrud, har levert en innstilling til felles organisering datert 30.01. Prosjektleder er usikker på egen konklusjon, og har derfor selv kommentert at den legges fram «under noe tvil.» Bamrud lander likevel på at DKS bør inn i forvaltningen, som i Oppland, og ikke organiseres i eget foretak, som i Hedmark.

Vi håper og tror Innlandet fylke vil være tjent med å vurdere et par prinsipielle punkter, før de eventuelt velger å avvikle en svært velfungerende foretaksmodell.

Det første er det mest åpenbare. I den nye kulturmeldinga (Meld. St. 8,2018–2019) står det å lese:

Prinsippet om armlengds avstand er blitt omtalt som kulturpolitikkens grunnlov og peikar grunnleggjande sett på den oppfatninga at kunsten må vere fri. (…) Armlengdsprinsippet handlar ikkje berre om å sikre ein nødvendig avstand til politiske interesser. Det handlar òg om å sørgje for at organiserte interesser ikkje påverkar utøving av det frie kunst- og kulturfaglege skjønnet.

Enda viktigere:

Det er alminneleg politisk semje om å leggje prinsippet om armlengds avstand til grunn på kulturområdet på både statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Likevel er det fleire aktørar som i høyringssvar og innspel har uttrykt uro for oppfølginga av dette prinsippet ved overføring av oppgåver frå staten til fylkeskommunane. Ei lovfesting kan medverke til å stadfeste at armlengdsprinsippet blir lagt til grunn av offentlege styresmakter.

Turnéorganisasjonen (TuO), er i følge eksterne utredninger et «fyrtårn» og en «pioner» i Innlandet. Ja, faktisk var Hedmark i gang allerede høsten 1991 med abonnementsordningen Skolepakka, og konsept og innhold ble 10 år senere adoptert og videreført nasjonalt. Organisasjonen er veldrevet, velrennomert og veletablert. I følge Telemarkforsknings rapport «En høysang for Innlandet» ble TuO stadig vekk trukket fram av informantene som et symbol på noe som fungerer optimalt. De har en god bedriftskultur, et solid kunstfaglig miljø og ansatte som er stolte av arbeidet sitt. Det er et solid utgangspunkt for arbeid med barn og unge.

Skal vi virkelig bygge ned en institusjon (Turnéorganisasjonen) det går gjetord om i hele landet, rett før det blir lovfesta at den kunstfaglige makta skal ut av forvaltningen? Rett før barne- og ungdomskulturmeldinga blir lansert? Eller tenker vi at i Innlandet Fylke, så gjelder ikke dette prinsippet barn og unge?

Et eksempel på at det kan være problematisk med flere hatter, er da «Drømmedagen» ble arrangert i Lillehammer under ungdoms-OL, hvor elever i etterkant skrev i leserinnlegg at de følte seg misbrukt. De var skeptiske til forvaltningens intensjon: var den obligatoriske reisen til en by to timer unna, kommet i stand fordi de manglet publikummere? Intensjonen bak et DKS-arrangement skal etter vårt syn være klinkende klar: den skal være kunstfaglig begrunnet.

I TuO har de verken makt eller ansvar for andre kulturforvaltningsoppgaver, heller ikke for budsjetter og fylkeskommunale stipender. Produsentene jobber kun med innhold og formidling. Det frigjør tid til å bygge gode kommunikasjonslinjer mellom organisasjonen og andre samarbeidspartnere, og ikke minst – rektorer, DKS-koordinatorer og lærere. DKS gir et hult tilbud uten et godt samarbeid med lærerne. Det er de som kan didaktikk, det er de som er ryggraden i den enkelte produksjon. I følge forskning har norske lærere og rektorer i årevis følt seg utelatt i DKS-prosessen. (Uni Rokkan, DiSko, m.m.) En produksjon skal ikke oppleves som en tidstyv, og alt arbeid rundt som en plikt, slik det kommer fram fra intervjuer med lærere. Det er i dialogen de fruktbare læringsmålene kommer til syne. I Oppland finnes det 123 grunnskoler, i Hedmark 127. Ny forskning og nye utredninger kommer for å bøte på det som ikke fungerer, men kan ikke Innlandet fylke være frampå? Bevilge nok tid?

Dette må ikke leses som en kritikk av Oppland FK, de har levert gode produksjoner gjennom en årrekke, og vi er stolte av Kriblemidlene våre. Dette er heller et forsøk på å løfte blikket og tenke prinsipper først. De beste løsningene. Uavhengig av hvem som sa det først og hvor det ble sagt.

DKS finansieres i stor grad av spillemidler, og i det årlige tildelingsbrevet fra Kulturtanken til fylkeskommunen, legges det føringer for hvor stor del av spillemiddelpotten som skal viderefordeles til lokale DKS-produksjoner i kommunene. Men, ja: Hedmark er det fylket i landet som prioriterer DKS mest. Hedmark bruker 998 kr pr. elev, Oppland 123 kr. I følge kulturdepartementet utmerker Hedmark seg da også nasjonalt, ved å ha flest nyproduksjoner. I 2017 hadde de hele 17. I tillegg er de en av de profesjonelle institusjonene som har flest egenproduksjoner i året, mellom fem og seks. De kan prioritere tid til store tverrfaglige prosjekter som «Løten lyd», hvor alle de 800 elevene i Løten var delaktige i november 2018. Det var nybrottsarbeid. Unike podkaster laget av elevene, hvor de fikk utfordret hørselssansen, fantasien og opplevelsen av identitet gjennom selv å ta opp lyder de forbant med Løten.

Skal vi, med ett pennestrøk, føre TuO inn i historiebøkene? En organisasjon som burde være et forbilde for framtidens DKS? Det får vi vite når Fellesnemda gjør sitt vedtak onsdag 13. februar.

Vi støtter TuO-tanken om at vi alle er underveis, og det forutsetter kontinuerlig utvikling. La oss utvikle oss i riktig retning! Barn og unge er mer enn mottakere av et offentlig tilbud, de er medskapere. Vi venter på at politikerne følger forskerne og innser at estetiske fag er elementært for et menneskes utvikling, livskvalitet og læring. Inntil videre ønsker vi oss et Innlandet fylke tuftet på integritet, mot og visjoner. La DKS-produsentene ha én hatt, nok tid og riktig fokus.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags