Kunst og ukultur

KONTAKT: - Vi synger før vi lærer sanger, vi danser, former og leker oss fram til erfaringer og kunnskap om verden. Vi utvikles i sanselige møter som gir indre opplevelser. Av og til opplever vi kontakt, skriver artikkelforfatteren.  

KONTAKT: - Vi synger før vi lærer sanger, vi danser, former og leker oss fram til erfaringer og kunnskap om verden. Vi utvikles i sanselige møter som gir indre opplevelser. Av og til opplever vi kontakt, skriver artikkelforfatteren.   Foto:

Av
DEL

Meninger

Uavhengig av hvilken livmor vi vokste i og hvor, har vi blitt til i mors rytmer. Vel ute, er barnet i en improvisert skapelsesprosess det meste av tiden, aktivt med hele sanseapparatet. Vi synger før vi lærer sanger, vi danser, former og leker oss fram til erfaringer og kunnskap om verden. Vi utvikles i sanselige møter som gir indre opplevelser. Av og til opplever vi kontakt.  

I følge Folkehelseinstituttet har det siden 2008 vært en 60 prosent økning i bruken av antidepressiva blant jenter. Det er også en økning av antipsykotika, sterke opiater og sovemedisiner blant ungdom generelt. Siden mange tilbringer store deler av sitt bevisste døgn på institusjon, er det på tide å tenke kreativt om innhold.

Da Stortingsmelding 8. «Kulturens Kraft» ble lagt fram i Oslo fredag 23.11. sa kulturminister Trine Skei Grande mye klokt om mangfold, ytringsfrihet og dannelse. Den nær 100 sider lange kulturmeldinga gjør det klart at kultur bidrar til å oppnå mål innen: «(…)næringspolitikk, utdanningspolitikk, velferdspolitikk, klimapolitikk, integreringspolitikk, utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, folkehelsepolitikk og forebygging av kriminalitet.» (s18) Det ser ut til at de mener at kulturfeltet er gjennomgripende. Kommer Kunnskapsdepartementet og andre departementer til samme konklusjon?

Like lite som kunstneren skal presses til å innordne seg nasjonale kompetansemål, skal vi kreve at politikeren beskriver kunstens innerste vesen. Men, det hadde vært nyttig med en begrepsavklaring. Springar og halling er kultur, danser og koreograf Hallgrim Hansegård er kunstner. Vi kan lære å danse springar, vi kan ikke lære å bli Hansegård, men begge kan gi oss et meningsfullt møte med verden og en følelse av kontakt.

Gjennom et liv i dialog med kunst og kunstnere vet jeg at meningene er delt når det gjelder kunstens «instrumentelle verdi». Innen etikk- og moralfilosofi er instrumentell verdi når noe er verdifullt fordi det er et middel eller årsak til å realisere noe annet. Selv et menneske har ikke iboende verdi for alle, penger er mer enn et middel for andre, og mange behandler faktisk naturen som noe med verdi i kraft av økonomisk potensial. Uenighetsfellesskapet er vårt lodd og styrke.

Det er en tragedie for samfunnsutviklingen om vi ikke anerkjenner at kunstens egenverdi gjør den til et potent instrument. Kunst er ikke bare rekvisitter og staffasje, en vei til berømmelse eller kunstnerens privilegium og brukerens luksus. Kunst er ikke bare kultur. Det passer ikke alle kunstnere å arbeide med mennesker, men kunst passer til alle. Du vil finne noe som snakker til deg, uansett hvem du er. Kunsten har en verdi ingen av oss egentlig kan sette ord på, foruten kunsten selv. Og «kunnskapsnasjonen» Norge følger ikke med i timen. Vi trenger dette evolusjonære utviklingstrinnet.

Universiteter verden over har kartlagt kunstens påvirkning på mennesket. «Musikk mobiliserer identitet» skrev tidl. professor Jan Roar Bjørkvold. I mange år jobbet han med rusavhengige. Kunstterapi har en klar effekt på tung depresjon viste Universitet i Gøteborg. Audun Myskja er en nestor på demens-feltet. Det profesjonelle ensemblet Skånes Dansteater jobber aktivt med Parkinson-rammede. Undersøkelser viser at kreative uttrykk kan gjøre det enklere for traumatiserte barn (krig, misbruk, vold) å forholde seg til egne følelser og opplevelser, noe som også forsterker det som er viktigst i all terapi : en god pasient-terapeut allianse. Vi utvikles i møte med kunst og estetiske kulturuttrykk, vi finner tilbake til oss selv og hverandre. Det er medisin.

Si det som det er: vi er urolige for framtiden og har for liten tro på at vi klarer å være gode nok mennesker. En ny app løser ikke disse utfordringene. Ikke talentutvikling heller. Dialogen kunsten initierer er viktig. Den handler om mer enn kunnskap, den handler om væren, fasilitering av en nå-oppdagelse. Erfaringer som er Menneskets, din og min. Ikke «oss» og «dem». Opplevelsen av kulturuttrykk er samlende, begrepet «norsk kultur» splitter.

Kunstfeltet tar oss på alvor. Forteller oss at mennesket ikke kun er et sårbart dyr og heller ikke en maskin som må fores med utvalgte algoritmer. Vi er alltid i utvikling. Vi har bevissthet og en formidabel evne til å styrkes og heles. Kunsten lærer oss at sannheter er mer eller mindre sannsynlige hypoteser. Den lærer oss om subjektivitet - og at vi alle står i sammenheng med noe større enn den enkelte. Alt dette kommer godt med siden hele vårt verdensbilde er på tynn is uansett, all den tid vi ikke vet hva kosmos består av, hvor gamle vi blir, når ungen vår dør, eller hvordan være oss selv nok.

Det vi vet, fra barnsben av, er at kunnskap mennesket tilegner seg, ofte blir brukt strategisk for at noen skal oppnå goder andre ikke får. Vi kan lese en bok om innovasjon, ta en master i finans, bruke matten og norsken til uansvarlighet og ekstrem utnyttelse. Institusjonene våre skaper mennesker topptrente i å feste blikket utenfor seg selv. Det er ikke sant at det er der alle svarene ligger. Det vi trenger, er kontakt. Dypest sett handler politikk mye om hvilket livs- og menneskesyn vi velger å ha.

Universitetet i Cambridge har for øvrig kartlagt hvilke fenomener som kan resultere i utryddelse av alt liv. Kunst er ikke en av dem. Jeg holder en knapp på ukultur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags