Gå til sidens hovedinnhold

Konsern framfor klima?

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

En salig blanding av aktivister, lobbyister, politikere og undergravere kan nå dra hjem til jul og legge ambisiøse klimamål under treet. 20 tidligere klimatoppmøter har ikke hatt nedsatt effekt på den globale tempen, tvert om har utslippene økt. Så hvordan kan jeg tro at denne siste sammenkomsten ikke bare består av beroligende retorikk?

Krisa er reell og akutt, og internasjonale avtaler er ikke nok. For eksempel slår menneskerettene fast at barn har krav på spesiell beskyttelse uten at det av den grunn skjer. Retten til personlig frihet og et levelig liv er heller ikke for hvermann. Uten juridiske bindinger med klare konsekvenser, som gjelder alle like mye, er vi milevis fra mål ved å enes om maks 1,5 grads global oppvarming.

Norge må redusere dagens slippnivå med 80 prosent innen 2050. Veien fram er ikke tegna og langt fra lagt når omlegging og nedlegging av klodeskadelig framdrift og innføring av nye løsninger må følges opp og starte NÅ, vil vi dra Parisavtalen i havn, og vi ligger fortsatt i startgropa etter over 30 års handlingslammelse. «Nå slutter vi og glane på og høre på og stole på folk som sier ingenting,» sang Tramteatret på begynnelsen 80-tallet, (de mente politikere), og det kan vi fortsatt synge.

Frp-miljøvernministere er ikke hva vi behøver. Partiet foreslo nylig oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja for å finansiere problemet med flyktninger. De har altså ikke fattet det presserende alvoret! Kvoter skal fortsatt sørge for å holde norsk klimaregnskap i sjakk selv om de har vist seg å være virkningsløse. Sponsing av regnskog har heller ikke vært et vellykket tiltak.

Frps Grønne skattekommisjon, som jeg med stor sikkerhet mistenker for ikke å inneholde en eneste klimakyndig sjel, foreslo nylig at vi kan kutte i kuer og legge ned taxfriutsalg. Det hjelper vel å merke bare hvis folk slutter å spise rødt kjøtt og ikke eter importert da. Ikke et ord om at vi har nådd en historisk lav selvforsyningsgrad, (35 prosent i 2012), noe som viser behovet for ikke bare å holde i hevd, men øke norsk matproduksjon. Bortfall av taxfree har kun effekt hvis folk av den grunn slutter å fly, og jeg undres om Molboland har beveget seg nordover? I mange år har høye bensinavgifter blitt rettferdiggjort med klima uten å redusere bilkjøringa eller komme kloden til gode på noe vis. Økte avgifter uten øremerking har det kun med å ramme folk som sliter økonomisk.

Min største bekymring for framtida er at det i liten grad snakkes om kapitalplyndring og profittmakt og et rådende sykt, økonomisk system. Klimatoppmøter tiltrekkes av med- og mot-spillere, blant annet aktører som representerer store konsern. Statoil var i likhet med oljegiganter som Exxon Mobile og Shell, til stede i Paris for å motvirke en virksom klima-avtale. Disse selskapene og flere til innvilger årlig store summer for å undergrave alle menneskers livsvilkår. Mang en konferanse, tenketank samt klimaskeptisk forskning finansieres av profittverstinger. Endret konsum- og produksjonsmønster samt en helt annen verdensøkonomisk ordning er nødvendig kur skal krisa kureres. Men hvem tør å overkjøre den hellige markedseliten? Hvem vil skrinlegge alle typer TISA-avtaler? Hvem kan helbrede lamme politikere og få dem på beina når de enda ikke har sett seg råd til å gjøre endringer av betydning? Men til krig punger de ut helt uproblematisk. Nå forplikter kjøpene av amerikanske kampfly da. USA har bedt oss, og vi blir atter med og bomber mer av Syria i filler.

400 millioner til regnskogbevaring, 200 millioner til kjøp av klimakvoter, 67, 9 milliarder til innkjøp av F-35 fly, som er rådyre i drift når de nå skal på vingene. Vil for eksempel «Instituttet for energiteknikk» på Kjeller få kroner til videreutvikling, produksjon og distribusjon av solceller? De har allerede fått fram celler med høyere kapasitet enn noen gang tidligere.

Løsninger finnes og flere kan finnes, men jeg er redd politikere stiller muskelløse i forhold til motstandere som krever gjennomslag for særinteresser. Maktesløst fanget i en komplisert virkelighet? Hjelpeløse? Når selv et halvstatlig selskap kan motarbeide miljøtiltak, må jeg jo bare lure ... og vente ... på at årets klimaavtale vikles ut av gavepapiret. Det gjenstår å se om innpakninga skjuler tomme løfter uten konsistens eller veilegging som duger.

Kommentarer til denne saken