Samfunnet vi lever i er preget av den teknologien som er utviklet gjennom de siste årene. Denne utviklingen har gitt oss mange fordeler, men medfører også mange ulemper som de færreste av oss reflekterer over. Teknologien har én oppgave, nemlig å gjøre livet vårt enklere. Gjør den egentlig det?

Jeg er en jente på 18 år som er født rett inn i generasjon teknologi. Når jeg står opp om morgenen har jeg et behov for å sjekke telefonen min, for å finne ut hva jeg har gått glipp av, ettersom jeg sovnet tidlig kvelden før. Gjennom hele dagen har jeg telefonen lett tilgjengelig og klikker meg inn på den mellom 100 og 200 ganger, ifølge en genial app som registrerer nettopp dette. Jeg bruker ikke telefonen spesielt mye eller spesielt lite, jeg vil tro at jeg er en helt gjennomsnittlig person i et etter hvert høyteknologisk samfunn. Kanskje er det slik at vi alle har flyttet mye av fokuset vårt fra mellommenneskelige forhold, til et forhold mellom oss og teknologien.

Mange av oss bruker aktivitetsarmbånd, eller treningsklokker som teller skritt, antall kilometer vi har beveget oss, måler puls og kan gi oss informasjon om søvnmønsteret vårt. All denne informasjonen kan trådløst sendes til enten telefon eller PC via internettet. Det samles inn enorme mengder informasjon om oss, uten at vi egentlig tenker over det.

En kan lure på hvordan det skal gå med et samfunn som utsettes for en slik utvikling? Hva vil skje med våre etterkommere? Vil det forandre måten vi samhandler og forholder oss til andre mennesker på?

Kommunikasjon

Gjennom utviklingen av internettet kan vi ved hjelp av en enkel internettforbindelse, kommunisere med folk verden rundt, tilnærmet gratis. Det at de aller fleste er koblet til det samme internettet, gjør at alle mennesker er samlet på en plass, og dermed kan holde kontakten med hverandre - selv om man ikke møtes jevnlig. Mennesker verden over får muligheten til å delta i et større fellesskap uten at de møtes direkte. Dette har også medført at mennesker som før har hatt vansker med å få innpass i et sosialt miljø, hvor en møtes ansikt til ansikt, nå kan delta på samme premisser som andre. Sosiale vansker, depresjon og dårlig selvtillit synes ikke når en kommuniserer over nettet.

Tilgang på informasjon

Behovet vårt for å skaffe oss informasjon kan tilfredstilles raskere enn noen gang. Istedenfor å ha drøssevis av leksikon og fagbøker i stuen, kan vi gjennom noen få tastetrykk få tilgang til alt vi måtte trenge av informasjon. Vi har nå mulighet til å effektivisere alt vi gjør.

Vi får nyheter på sekundet. Vi får tilgang på nyhetssaker i det de blir publisert. VG-varsler på telefonen gjør at vi får vite om utfallet av krigen i Syria og resultater fra Tour de France samtidig som resten av verden. Denne teknologiutviklingen er en del av en stadig større globalisering, og det gjør at vi får et bilde på hva som skjer rundt om i verden. Kanskje gjør det at vi får en større forståelse for mangfold og redusert fremmedfrykt?

Muligheter for alle

Gjennom internettrevolusjonen på 90-tallet fikk ikke bare politikere, men vanlige folk som du og jeg, mulighet til å delta i offentlige debatter. Ytringsfriheten og den norske politikken fikk et nytt faktum, og i dag kan alle dele sin egen mening og diskutere i saklige debatter gjennom internett. Dette åpner mange muligheter for folk flest.

De aller fleste av oss tar i bruk disse teknologiske mulighetene i hverdagen, men kun et fåtall av oss stiller seg kritisk til hva slags utfordringer det egentlig kan medføre. Et såpass omfattende fremskritt er nødt til å ha skyggesider, og de ønsker jeg å se nærmere på videre i teksten.

Sosiale medier og psykisk helse

En kontrast til godene er at sosiale medier, i følge moderne forskning, øker ungdoms følelse av utilstrekkelighet og angst, det forhøyer antall mobbetilfeller og høyner følelse av kroppsfokusering. Vi som er ungdom i dag er ufattelig gode på å legge filter på ting, vi gir uttrykk for at livet er fantastisk, selv om sannheten er at de fleste av oss iblant gråter oss i søvn. Vi følger idealer med perfekte kropper og ansikter på sosiale medier, og velger å sammenligne oss med dem. Det vi glemmer er at disse menneskene ikke legger ut bilder av seg selv i joggebuksen foran tv-skjermen søndag morgen, de viser kun en arrangert, forfinet side ved hverdagen deres.

En skummel avhengighet

Vi blar inne på disse sosiale plattformene, og vi søker stadig bekreftelser gjennom likes og kommentarer. Disse bekreftelsene utløser nemlig enkelte hormoner i hjernene våre, det er nettopp derfor det føles så bra når vi mottar en melding. Du har fått en bekreftelse på at du er ønsket, og det er her det begynner å bli skummelt. Vi blir mer opphengt i den meldingen vi aldri fikk, enn den fotballkampen vi vant eller at folk rundt oss har det bra. Vi blir avhengig av disse bekreftelsene fra andre, og dermed blir telefonen viktigere enn folkene rundt oss. Når man er nødt til å bruke telefonen under en middag med venner, symboliserer en da at folkene i rommet ikke er så viktig som det som skjer på telefonen? Dette gjelder også meg selv, og jeg tror vi alle har fått en skummel avhengighet. Alkohol er ikke farlig, så lenge man ikke drikker det ofte. Det samme kan gjelde teknologi og bruk av sosiale medier. Det er her vi ser en utvikling som jeg mener går i feil retning, og mulighetene for at vi vil stå ovenfor et stort problem når neste generasjonen vokser opp.

Teknologi dreper de små gledene i livet?

Et annet viktig poeng er at vi med tiden og teknologien mister gleden av hendelser. Om du skal se en film er alt du trenger å gjøre å ta et kjapt søk på en strømmetjeneste for filmer og serier. Tidligere var man nødt til å fysisk reise til en kino for å se filmer, ofte et begrenset utvalg. Hva skjer med våre sosiale relasjoner og samholdet blant oss om alle sitter alene med firkantede øyne i hver sin stue, foran hver sin PC?

Vi trenger ikke lenger møte mennesker for å bli kjent, alt vi trenger å gjøre er å gå på dating-sider og sveipe til høyre. Du mister det nervepirrende og kleine førstemøtet med en person, som kan være avgjørende for den videre relasjonen. Fortsatt er det vel slik at en må møtes ansikt til ansikt for å bli ordentlig kjent med et menneske? Når alt kommer til alt, så finnes det vel ingen ikke en app for kjærlighet og gode relasjoner? Vi klarer ikke å leve et liv kun gjennom en telefon eller PC-skjerm, så hvorfor ikke vende seg til å skape gode relasjoner i det virkelige livet først som sist? Kanskje må generasjon teknologi snu om og endre dette før det er for sent? Om 15 år, når barna våre spør om hvordan mamma og pappa møttes, vil vi da at svaret skal være at vi møttes på en dating-side og var digitale kjærester i et år før vi traff hverandre i det virkelige liv?

Sosiale medier og maktforhold

Det er også viktig å nevne at med internett og sosiale medier følger det med ekstremt stor makt og et stort ansvar. De som deler ting på sosiale medier har et ansvar med tanke på at man kan nå ut til tusenvis av mennesker. Mange bloggere og andre som bruker sosiale medier har stor påvirkningskraft på unge mennesker og mange misbruker denne makten eller er kanskje ikke klar over hvor stor makt de har? Dette øker betydelig det presset vi allerede går og kjenner på. Vi ungdom er en gruppe mennesker i samfunnet som enda ikke har funnet oss selv. Vi er kanskje mer usikre på oss selv, og blir lettere påvirket av sosiale medier og spesielt tilbakemeldingene vi får, enn de voksne er. Det begynner å bli skummelt når unge jenter ønsker å forandre på utseendet sitt, fordi de vil se ut som idealene de følger på sosiale medier. Kanskje har ikke foreldrene våre noen mulighet til å påvirke oss på samme måte lenger fordi impulsene vi får fra sosiale medier er så mye sterkere?

Teknologien tar over verden

Mennesket er av natur skapt for å bruke kroppen vår til ting. I dagens samfunn kan man sitte foran en pc-skjerm og gjøre akkurat det man vil uten å bevege seg utenfor huset sitt. Om nyvinninger gjennom teknologiutviklingen skal gjøre alt for oss, hva skal vi da bruke tiden vår på? Vi kan gå på butikken å kjøpe oss robotgressklipper, dermed slipper vi å klippe gresset når det om midtsommeren vokser som mest. Vi kan investere i roboter som vasker og støvsuger gulvet vårt mens vi er på jobb. Både hytta og bilen kan varmes opp til vi kommer, slik at vi skal slippe å fryse i noen minutter. Teknologien er på god vei til å ta over verden, og vi er kanskje nødt til å gjøre noe med det? Befolkningen vår er på vei til å bli en utrolig lat generasjon som sliter med fedme og overvekt og kanskje er noe grunnen til dette at alt vi gjør er å sitte foran en skjerm. Det sies at husarbeid, bilvasking og gressklipping kan erstattes med en tur på treningssenteret. Men hvorfor skal vi investere i robot- gressklippere og støvsugere når vi både kan brenne kalorier og få jobben gjort ved å gjøre det selv?

Oppsummering

De teknologiske nyvinningene som preger hverdagen vår har mange fordeler. Investering i ny teknologi vil være til nytte for både samfunnet og enkeltindividet på lang sikt, men det vil alltid være forbundet med en viss risiko. Det er viktig å stille seg kritisk til hva slags påvirkningskraft teknologien har på oss, og prøve å stå imot det generelle presset som daglig fester seg til oss. Som ungdommer i generasjon teknologi står vi ovenfor en rekke utfordringer, og vi vokser opp i et krevende samfunn, sammenlignet med tidligere. Derfor er vi nødt til å se oss tilbake når vi tenker framover. Vi møter en hverdag som stiller større krav til oss enn noen gang, av et press vi selv har skapt blant annet gjennom de sosiale mediene vi omgir oss med. Hver dag er en kamp om å være bra nok gjennom antall likes og følgere. Hver uke er et jag etter oppmerksomhet og bekreftelser, og hvert år oppleves som en konflikt mellom bekymringene og tankene våre og det livet vi lever.

Hva vil skje med generasjonen etter oss? Det kan ingen av oss vite, men det vi vet er at om denne utviklingen forsetter som den har gjort til nå, da står vi ovenfor et større problem. Selvmordbølger blant ungdom herjer verden rundt, nettmobbing er blitt et helt vanlig fenomen, og avsosialisering og manglende sosiale relasjoner preger kanskje en hel generasjon allerede nå. De som vokser opp etter oss, vil helt klart vokse opp i et høyteknologisk samfunn. Dette samfunnet vil med stor sikkerhet preges av liten grad av direkte kommunikasjon og haugevis av hjelpemidler som kan gjøre alt for dem. Er det virkelig slik vi vil at våre kommende barn, barnebarn og oldebarn skal vokse opp? Eller må vi i generasjon teknologi vende om før det er for sent?

Jeg ønsker ikke med dette å fortelle deg at du er en dårlig person fordi du bruker mye tid på telefonen din. Jeg ønsker heller ikke å fortelle at jeg er noe bedre på dette enn mange andre. Men kan vi sammen prøve å legge fra oss telefonen og nyte godt selskap med mennesker vi er glad i? Kan vi dra på en kino for å se filmer med hverandre og skape gode relasjoner sammen i det virkelige liv? Kan vi nyte gode opplevelser i stedet for å ta bilde av dem? For når alt kommer til alt, så finner vi svært lite støtte i den personlige assistenten i Apple med navn Siri, om vi måtte trenge noen å snakke med.