Gå til sidens hovedinnhold

Kommunen vår

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som innbygger er jeg invitert til å komme med min enkle stemme og råd i spørsmålet om jeg mener lokalsamfunnet vil stå bedre rustet til å møte framtida ved å etablere en Land kommune. Vil Land kommune bli en bedre bo- og aktivitetskommune? Vil Land kommune stimulere til aktiv næringsutvikling, og er de lokale ressursene skog, fjell og vann de sterkeste kortene? Vil Land kommune bli en mer rasjonell og effektiv organisasjon?

Grovt sett kan vi dele innbyggerne i to grupper, de som skal yte og de som skal nyte. Den siste gruppen vil bli stor i Land fordi den er stor i søndre- og nordre- hver for seg. Andelen som skal yte gjennom jobb og skatteinntekter vil ikke øke. Så kan en spørre seg om bo-fasilitetene i Land vil endre seg radikalt om grensen endres. Det vil i så fall avhenge av en sentralisering der færre bor ute i grendene, ikke av kommunestrukturen i seg selv. Øde-Land er ikke en vital kommune.

De store, tunge oppgavene for kommune er innen oppvekst og velferd. Hva ligger i en mer rasjonell og effektiv drift av organisasjonen rundt dette? Vi vet at man ønsker at en større andel av de eldre skal klare seg i egen bolig i alderdommen. Tjenestene skal ytes hjemmebasert. Skolestruktur er et annet tema hvor lokalisering skaper debatt.

Vil en torping bli lykkeligere av å bo i en kommune med mer strandlinje langs Randsfjorden? Blir Enger et bedre sted å leve når Synnfjellet havner innenfor kommunegrensen? Klarer Land å etablere nye, vitale næringer knyttet opp mot skogen? Hva skal være prosjektet som skaper begeistring, bygger felleskap og framtida for oss som bor i Land? Hvordan lokker vi unge til å etablere seg i robuste Land?

Kommunereformen har til hensikt å skape mer robuste kommuner. Stortinget frister med flere oppgaver. En viktig målsetting er forvaltning av velferdsoppgaver som venter, men også andre oppgaver som enda ikke er definert. Professor Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark skriver i boken sin om kommunens rolle i det norske samfunnet at kommunesammenslåing fører til sentralisering av arbeidsplasser.

Kommunalminister Jan Tore Sanner innbyr til stol-leken med sin kommunereform. Hvorfor skal vi løpe rundt som hodeløse høns og finne en partner før en viss dato? Inntektssystemet til kommunen er ikke basert på en naturlov hvor verden rakner 1. juni hvis det ikke er gjort vedtak som låser oss for de neste 20-30 årene.

En robust kommune kjennetegnes med et godt fungerende folkestyre. Lokalpolitikere kjenner sitt nærsamfunn, er arbeidstakere, tjenestebrukere og vet hvor skoen trykker. De har visjoner for samfunn og forvalter natur og miljø fornuftig. Med stadig flere direktiver og nasjonale målinger, minker handlingsrommet lokalt. Uten at det er direkte uttalt, står det tydelig mellom linjene at «mer robust» også betyr mer attraktiv å privatisere. NHO er i alle fall ivrige for at velferdsmarkedet kan ta over driften av sykehjem og lignende. Da er det kanskje mer gunstig å gjøre avtale med en svær kommune enn fem små?

Små kommuner inngår i dag samarbeid over kommunegrensene for å løse en del store og tunge oppgaver eller for å bygge opp fagmiljøer som trenger nøkkelkompetanse. Man hører bekymring for at slike ordninger svekker demokratiet. Utsalg av velferdstjenestene er i alle fall å gi fra seg folkestyre. En bieffekt er at konkurransefortrinnet ofte vil være å tilby de ansatte dårligere betingelser. Midler som kunne gå tilbake til lokal verdiskaping kan lett havne i lomma til internasjonale aktører framfor lønnskontoen til naboen din.

Trolig vil det bli færre folkevalgte i en ny kommune. På en side er det mer effektivt med færre som skal sitte i råd og utvalg, men nærheten forsvinner. Kanskje kan en større organisasjon på sikt spare innen stillinger i administrasjon, men erfaringene fra Danmark og fra sykehussektoren peker på at det like gjerne blir flere mellomledere og lite innsparing.

Får kommunen nye oppgaver som skal utredes, forvaltes og evalueres betyr det også at flere byråkrater og konsulenter lokalt skal utrede de samme spørsmålene. Hvor er gevinsten? Det er ikke gitt at budsjettene blir rause. Da kan vi ende opp med en situasjon der få ønsker å være folkevalgt og et mer profesjonalisert styre hvor også politikere bevilger seg høyere lønn for å ta belastningen.

På generelt grunnlag kan det være fristende å stemme nei på basert på skepsis til hele pakka fra regjeringen. Det er ikke spørsmålet Land kommune ønsker at jeg skal svare på. Dessuten er det andre spørsmål jeg kunne ønske ble stilt. Jeg skulle ønske sonderingene om hele det geografiske området Vestoppland sto åpen.

Tidspress er kanskje årsaken til at vi står der vi står. Tanken om en Land kommune er kanskje mindre utfordrende enn den store enheten som ble lagt død. Vil Land bli robust nok med statens øyne til å få mer gunstige overføringer? Også kommuner på størrelse med Land vurderer å inngå i større enheter! Et framtidsrettet lokalsamfunn bør utvikle bedre løsninger for arbeidsmarked, kultur og samferdsel enn vi ser i dag. Det tenker jeg er en del av bo-kvaliteten som kan trekke nye innbyggere til regionen.

Det interne arbeidsmarkedet i en storkommune med Gjøvik, Land og Toten representerer ca 35 000 arbeidsplasser hvor 15 prosent pendler over kommunegrensene. Også videregående opplæring kjennetegnes med mye dagpendling i regionen. Ved store kulturbegivenheter møter man gjerne sambygdinger rundt omkring. Innbyggerne bruker distriktet på tvers av kommunegrensene.

Skog, uberørt natur og vann representerer usedvanlig viktige ressurser globalt sett. I et nasjonalt perspektiv betyr skogen muligheter i det kommende grønne skiftet. I næringssammenheng betyr fjellområdene kanskje mest for turisme. I hvilke grad vil Land klare å stimulere til mer lokal ressursutnytting av biomassen?

Kompetansemiljøet knyttet til NTNU Gjøvik står for uante muligheter. Hvorfor takker min hjemkommune nei til å være del av en universitetskommune? Med gode dagpendlertilbud kunne forskere svippe over Vardalsåsen og nyte solnedgangen mens de leser de siste dokumentene for dagen i hagen sin. Universitetsmiljøer skaper ofte knoppskyting ved etablering av kompetansebedrifter. På samme måte er næringslivet på Raufoss viktig for regionen. En framtid med mer vekt på lokalt matforsyning kan videreutvikle landbruket. Veksten i Oslo-Akershus er enorm og får en stor, ung befolkning med påfølgende press på barnehage-skole og annen infrastruktur. Vår region kan kanskje bety en annen livsstil for de som ikke søker det hyper-urbane. Da må vi ha gode transportårer til og fra hovedstaden. Hvordan kan samhandling i GLT-regionen utløse nye vekselvirkninger mellom grend og by?

Det er grunn til å være skeptisk til kommunereformen. Samtidig må man tørre å stille de store spørsmålene og ta den tiden som trengs. Alle vet hva som skjer når to jevngamle søsken skal dele brus i kjøkkenglass. Det ender i måling med millimeter-presisjon. Vi ser allerede hvordan det knives innad i kommunen om ressursene. Jeg er redd Land kommune får samme problematikk i budsjettrundene. -En brannbil hit og en barnehageavdeling dit, plassert med kilometer-presisjon. Det er ikke lett å komme med råd når man opplever å bli stilt feil spørsmål.

Kommentarer til denne saken