En visjon uten å være forankret i konkrete vurderinger?

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerI vinter har mange ressurssterke mennesker jobbet sammen for å utforme en visjon om en storkommune i Vestoppland. Visjonen og framtidsbildet som presenteres, framstår imidlertid lite forankret i konkrete vurderinger. Intensjonsavtalen, og spesielt prosessdokumentet, skisserer mål og visjoner som de fleste vil være enige i, men som ikke på noen som helst slags måte er godtgjort at kan nås.

Det er derfor flere «missing link» mellom nå-situasjonen og visjonene. Spesielt har jeg merket meg påstanden om at blant annet tilbudet innenfor pleie- og omsorg «antas i all hovedsak å bli videreført og gitt i de tidligere enkeltkommunene som i dag». Antagelsen skriker etter substans.

Alle de aktuelle kommunene sliter i dag med tilbudene innenfor eldreomsorgen, nylig mer enn tydelig nok understreket av at Østre Toten legger ned ytterlige to sykehjemsplasser for å få turnusen til å gå opp, sengeplasser krever ansatte man ikke har midler til.

Ifølge intensjonsavtale så vil ikke bare dagens  utfordringer være løst, men også eldrebølgen vi alle vet kommer, samhandlingsreformen med overføring av spesialisthelsetjenesten samt andre reformer med overføringer av oppgaver fra stat og fylke til de nye storkommunene som regjeringa har varslet. Det framtidsbildet som tegnes med påstander om hvor vellykket den nye kommunen er om 20 år må bli gjenstand for omfattende debatt. Man kan ikke bare proklamere at dette vil gå bra uten å forsøke å godtgjøre det gjennom konkrete utredninger og konsekvensanalyser. Det tar tid, kvalifiserte utredninger er neppe på plass for grundig debatt i offentligheten før vi gjennomfører en folkeavstemming. Dette mener jeg er uttrykk for et demokratisk underskudd, vi burde bryte Høyreregjeringens tidsplan, men vi må allikevel prøve å utnytte den tida som er til rådighet.

Hvor skal de fremtidige sykehjemsplassene ligge, bør vi ikke vite det? Eller blir det ingen eller få sykehjemsplasser, bare heldøgns bemannede omsorgsboliger, avlastnings- og KAD-plasser? Spesialisttjenesten etablert kun i Gjøvik? Intensjonsavtalen sier at tilbud innen pleie og omsorg skal plasseres nær innbyggerne. Samtidig sier prosessdokumentet at endringer kan gjennomføres innen spesialiserte tiltak, noe et sykehjem trolig kommer til å bli definert som. Det er ikke for mye forlangt at en rekke konkretiseringer av hva som vil måtte gjøres av valg og prioriteringer i en storkommune må legges fram. Når det ikke er gjort, kan det skyldes at dette ikke blir et vakkert bilde? Blir de eldre boende hjemme i et gjennomdigitalisert hus der hjemmetjenesten registrerer alle dine bevegelser på sin ipad eller ser på skype at du trenger hjelp, men du må nok vente ei god stund på hjelp for bemanningen er presset ned?

Det er åpenbart at den storkommunen som nå rigges virkelig blir en stor kommune – geografisk sett. Sammenligner vi oss med nåværende kommuner med samme innbyggerstørrelse ser vi at geografien i seg selv tvinger fram sentralisering – forsiktig erkjent av rådmannen i Gjøvik i et avisintervju. Det har blitt henvist til kommunene Sarpsborg (54 000 innbyggere og 315 km2) og Fredrikstad (78 000 innbyggere og 290 km2), mest som eksempler på størrelsen på kommunestyrene og at få antall folkevalgte kan ivareta lokaldemokratiet også med tanke på å opprettholde tjenestetilbudet i hele kommunen. Vi må da huske på at en ny Toten kommune med 58000 innbyggere vil strekke seg over hele 1483 km2. Etter mitt syn vil sentraliseringsprosesser få en forsterket dynamikk i en kommune som strekker seg over et så stort geografisk område som nye Toten kommune. Det er helt legitimt å være for sentralisering, men da må man være ærlig å si det. Det blir litt underlig når partier som er for å legge ned grendeskoler, for å bygge det de kaller robuste faglige miljøer, samtidig forsikrer at det meste også skal desentraliseres.

Den regjeringen vi har nå av Høyre og Fremskrittspartiet beskriver sitt ønske om å åpne opp offentlig sektor for private i regjeringserklæringen: «Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon.» En erklæring som har støtte fra V og Krf og dermed flertall på Stortinget. Vi kan med andre ord vente oss mer utover det vi har fått av konkurranseutsetting av jernbanen, salg av Statskog og salg av Statskraft. Det er mitt syn at omfattende endringer av kommunestrukturen medfører sentralisering, noe som igjen former et offentlig tjenestetilbud som egner seg for privatisering. Vi ser det på alle områder, omkvedet er det samme med at vi kan ikke fortsette som før og vi må løse framtidas utfordringer sammen med private. Se bare på Sykehuset Innlandet – nedbygging på Reinsvoll der deler av det tidligere tilbudet nå plutselig dekkes av private Terningen Arena på Elverum. Hvorfor vektlegge dette perspektivet? Vi lever ikke under ei osteklokke. Vi er en del av et internasjonalt samfunn der markedsliberalismen spiser seg inn på stadig flere områder. Det forhandles nå, hemmelig, om en frihandelsavtale for tjenester, Trade in Services Agreement (TISA). En målsetting med avtalen er at det skal legges til rette for investorer og privat kapital gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Hvis Norge slutter seg til avtalen, noe trolig stortingsflertallet går for, så vil vi møte en tøff hverdag vi som ønsker å opprettholde et sterkt offentlig tjenestetilbud. Det er min overbevisning at denne kampen er lettere uten en storkommune der en rekke tjenestetilbud er sentralisert fordi vi skal bygge såkalte robuste fagmiljøer. Gjøvik kommune med sine 30 000 innbyggere er stor nok til å stå på egne ben.

Framtidas utfordringer vil være knyttet til hvordan de som regjerer landet prioriterer overføringene fra stat til kommune. Politikk vil derfor handle om vi fortsatt skal ha en velferdsstat i hovedsak finansiert av skatter og avgifter eller om vi skal ha skattelettelser til de rike der det ene omsorgstilbudet etter det andre serveres på sølvfat til internasjonale konsern. Visjonen om en stor kommune kan derfor forstås som et stoppested på veien til en sentralisert og privatisert kommune-Norge. Vi skal endre oss, vi skal ta i bruk ny teknologi, vi skal være innovative og utvikle kommunene, tjenestetilbudet skal utvikles, men det kan vi klare uten omfattende endringer i kommunestrukturen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags