Gå til sidens hovedinnhold

Reformen lønner seg

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg i Oppland Arbeiderblad antyder Per Gunnar Stensvaag at kommunereformen gjennomføres ovenfra og ned, og at reformen gjennomføres for å fremvise handlekraft, uten at resultatene er hovedmålet. Dessverre framstår det som at kritikken til Stensvaag langt på vei er styrt av hans eget politiske ståsted med et behov for å svartmale den «blå-blå» regjeringen. Antydningene fra Stensvaag stemmer dårlig med virkeligheten og beror i beste fall på en misforståelse. Jeg kan i hvert fall berolige Stenvaag om at som hovedregel er det lokalt man selv tegner grensene. At Stortinget forbeholder seg retten å skjære gjennom i unntakstilfeller skulle bare mangle at ikke landets nasjonalforsamling skulle kunne gjøre.

Dagens norske kommuner er generalistkommuner. Dette betyr at samtlige kommuner, uavhengig av om kommunen har 200 eller 650.000 innbyggere, forventes å ivareta de samme oppgavene som grunnskole, barnehager, eldreomsorg, barnevern og en rekke andre viktige oppgaver. Kommunene er førstelinjen for innbyggerne og er ansvarlig for viktige deler av velferden. Derfor er det viktige at kommunene har kompetanse nok til å ivareta rettighetene til innbyggerne og å levere god service når det trengs. At kommunereformen gjennomføres er et resultat av at det i mange år har blitt etterspurt av kommunepolitikere og fagpersoner, og er dermed ikke en føring fra statlig hold. Kommunereformen er en prosess som startet nedenfra og ble bestilt av lokalpolitikere fra Frp,H,V,KrF og Ap på sine landsmøter. Reformen er basert på frivillighet ved at kommuner på egen hånd har hatt samtaler og gjort avtaler med sin nabokommune.

Hensikten med å fornye kommunestrukturen er ikke å demonstrere handlekraft, men å gi bedre tjenester til innbyggerne, skape sterkere kompetansemiljøer i kommunene og styrke lokaldemokratiet ved å overføre flere oppgaver til kommunene. Mye har forandret seg siden sist kommunesammenslåing på 60-tallet, blant annet befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur, velferdsbehov, forventninger til kommunen og behovet for kompetanse. Kommunereformen gjennomføres for å møte de endrede forutsetningene og for å skape sterke kommuner som vil møte nåtidens og fremtidens forventninger til kommunene. Det er viktig for FrP at ikke kommunene skal tape på å slå seg sammen, en ting er at kommunene i reformarbeidet vil motta mye støtte. En annen ting er at Kommunereformen er til fordel for kommunene og innbyggerne. Færre kommuner gjør at ressurser og kompetanse brukes smartere og på den måten får vi bedre tjenester til innbyggerne. Dette er en reform for velferd og lokaldemokrati.

Kommentarer til denne saken