Gå til sidens hovedinnhold

Svar: Kommunereformen. Hva var spørsmålet?

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

En kommune er innbyggernes redskap for å styre og utvikle lokalsamfunn og kommunale tjenestetilbud. Lokalsamfunnet er en viktig del av det fellesskapet som gir menneskene identitet og rotfeste. Dette innebærer også å tilpasse utvikling og tjenester i forhold til nasjonale krav og ønsker. Kommunene er det viktigste redskapet for nasjonale myndigheter, både når det gjelder velferdstjenester, infrastruktur, næringsutvikling og arbeidsplasser. For å skape best utvikling regionalt, samarbeides det interkommunalt på områder der det er fordeler ved det. Det er ikke alltid slik at et interkommunalt samarbeid er et demokratisk problem.

I juni 2014 vedtok Stortinget å foreta en kommunereform. Etter at prosessen er i gang over hele landet, har det kommet signaler om at regjeringa nå ønsker å tvinge fram sammenslåing av kommunene. Stikk i strid med det som ble vedtatt. « ... Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres».

Hvorfor trenger vi denne reformen? Det trengs mer kunnskap for å konkludere med at større kommuner gir bedre nærings- og samfunnsutvikling. Forskning viser at 70 prosent av store fusjoner mislykkes. Det finnes ikke noe forskning som viser hva som skjer når kommuner og organisasjoner blir større. Rapporten «Brikker som mangler – Kunnskap om næringsrettet samfunnsutvikling og kommunestørrelse» sår tvil om storkommuner er bedre. I Danmark mener politikerne at storkommunene har svekket lokaldemokratiet. Der gikk antall folkevalgte ned fra 4600 til 2500 etter kommunereformen i 2007.

NHO mener at små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Hvem tjener penger på velferdstjenester? Jo, private aktører. Fellesskapets penger overføres til private hender. Fagforbundet er ikke prinsipielt motstander av kommunesammenslåing, men stiller spørsmål ved behov for ytterligere sentralisering, og vil ha svar på følgende spørsmål: Hvilke problemer og utfordringer er det som skal løses ved at antall kommuner blir færre og større? Vil større kommuner være bedre egnet til å ivareta innbyggernes og brukernes ønsker? Hva er hensiktsmessig styring og oppgaveløsing i kommunesektoren, på regionalt nivå og statlig nivå? Er dette enda en reform som fører til sentralisering, privatisering, fragmentering, oppsplittelse og nedbygging av en politikerstyrt forvaltning.

• Arbeidstakers rettigheter og plikter må overføres ny arbeidsgiver og innholdet av arbeidsavtaler kan ikke endres. Kommunale lønninger varierer lite, men lønnspolitikken kan være forskjellig.

• Nye kommuner skal i utgangspunktet være bundet av tariffavtaler som de tidligere kommuner var bundet av.

• Ved en kommunesammenslåing skal alle parter være bundet av Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen i kommunal sektor.

Oppsummert mener Fagforbundet at norske kommuner i dag er velfungerende og effektive. Det er innbyggerne i kommunene, som skal svare på om de ønsker en kommunesammenslåing. I Østre Toten skal det avholdes fire folkemøter der administrasjonen og politikere skal svare på spørsmål fra innbyggerne. Fagforbundet mener videre at en kommunereform må bygges på de tre F-er: fakta, frivillighet og folkeavstemning. Vi håper at alle, uansett overbevisning, møter opp og gir sin stemme 30. mai.

Kommentarer til denne saken