Gå til sidens hovedinnhold

Muligheter, eller klunder og heft?

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hovedtemaet for vinteren og våren har vært kommunereform og debatt over hva som er lurt å velge, eller ikke. Det har kommet fram gode argumenter på hvorfor Gjøvik- og Toten-regionen er bedre enn å vurdere Land-regionen. Og det er mange argumenter for det mange mener er aller best – å stå alene. Vi har som politisk aktiv på borgerlig side fått høre at folk er skuffet over vårt veivalg ved å se på mulighetenes LAND som det beste alternativ, istedenfor å se østover mot Gjøvik og Toten.

Ordfører og hans skare har i utgangspunktet tatt et aktivt valg på at Gjøvik og Toten er aller best pga. arbeidsmarked, NTNU og forskningsmiljø ellers. I tillegg vil det bli en sterk aktør i Mjøs-regionen i kampen mot kommuner på «den andre sia ta Mjøsa». Sett ovenfra kan vi være enig i at dette er en god løsning i henhold til intensjonen rundt kommunereformen om å etablere robuste, bærekraftige og store kommuner som vil gi brede fag- og forskningsmiljø, og attraktive arbeidsplasser. Det vil profesjonalisere politikere og skape heltidsarbeidende folkevalgte, for å bedre det lokale selvstyret.

I perioden da forhandlingsutvalget jobbet med intensjonsavtalen med Gjøvik og Toten i tillegg til Nordre Land, ble det illustrert med Herbs hånd at Søndre Land fikk under tvil lov til å ligge i sengeenden til Gjøvik og Toten for å redde oss fra fortapelse. Og det ble uttalt at vi var de på andre siden av åsen! Vi var viktig kun for at Gjøvik og Toten skulle bli en stor og sterk aktør i Mjøs-regionen, som ikke ville ta hensyn til området jeg bor i og brenner for å utvikle. Vi var ikke viktig med våre skogressurser, fjord og fjell. Eller som boområde og til rekruttering. Vi ville bli det femte hjulpet på vogna og burde være fornøyd med det. Nordre Land, derimot, har vært interessert i å forhandle med oss som en likeverdig partner for å skape utvikling sammen.

Vi ønsker å være, og bli sett på som en likeverdig partner selv om det betyr å takke nei til å være en del av universitetskommunen som Gjøvik har blitt. Har det virkelig mye å bety for Søndre Land at vi blir en del av en universitetskommune? For oss er det viktig å legge grunnlaget ved en god grunnskole og en høy gjennomføringsgrad på videregående skole for at folk får lyst til å studere på universitetet, eller få et fagbrev, noe som skaper høyere andel tilstedeværende arbeidstakere. Vi bør markedsføre oss som den perlen vi er langs Randsfjorden med billig fjordutsikt og behagelig reiseavstand ved en utbedret Fv 247. Vi kan både jobbe og studere på innlandsuniversitetet selv om vi ikke er en del av samme kommune. Vi bør fokusere på å bli en attraktiv plass å bosette seg med tilgjengelig barnehager og gode skoler.

Som alle vet ble Vestoppland-alternativet nedstemt i kommunestyremøtet i februar i år. Derimot ble det bestemt at vi skulle jobbe videre mot Nordre Land for å få til et LAND herred og prestegjeld som det het før Søndre og Nordre Land ble delt på slutten av 1800 tallet. I denne prosessen ble det skapt visjon for Land – muligheter og samhold, og det ble bestemt gjennomføring av folkemøter og rådgivende folkeavstemning. Utover dette har det vært faretruende stille.

Det er i dag gjennomført en håndfull folkemøter både i Søndre og Nordre Land, og vi sitter igjen med en del inntrykk. Hovedinntrykket er at Nordre «Lænninger» ser muligheter ved en sammenslutning, og vi Søndre «Lænninger» bare problemer. Vi har omtrentlig samme antall innbyggere, vi har samme utfordring med en prosentvis lik aldrende befolkning. Vi har nesten identisk avgiftsnivå selv om Nordre Land har eiendomsskatt. og boligprisene er noenlunde like. Nordre land, derimot, har jobbet med å etablere Landsbystatus og et levende landsbymiljø. Det er mange småskalabedrifter som har funnet nøkkelen til suksess. I Søndre Land har Skeidar etablert seg og Berthas er i medvind. Hov sentrum blomstrer hvor Vinmonopolet og Toten Tre er nyeste tilskudd på stammen. Vi har blitt et naturlig stoppested for hyttetrafikken, og det skaper et yrende helgeliv i sentrum. Dette viser utvikling og det må vi fortsette med.

Pessimistene spår avfolkning av vårt området og rekrutteringsproblemer. Vi hører argumenter om at «je vet nå itte je, så er vel best å stemme nei», «vi har det bra som vi har det» og «vi vet hva vi har, men itte hva vi får». Vi etterlyser gode argumenter for hvordan vi alene vil være godt nok rustet til å møte framtiden ved å utvikle oss til å takle oppgavene og utfordringene framover? Vi vet vi har en eldrebølge som banker på døra, vi vil få flere oppgaver som fylkeskommunen tidligere utførte og vi vil få høyere driftsutgifter med et nytt Hovli som planlegges og skal bygges i disse dager. Lurer på om det kanskje ikke er noen gode svar på dette.

Vi vet hvordan inntektsmodellen vil bli ved å søke om en Land-sammenslutning. Og vi vet hvilke overføringer vi vil få de neste 20 årene til vi har fått etablert oss godt nok til å drifte kommunen vår alene. Vi vet derimot ikke helt hvordan framtiden alene vil bli med nedjustering av basistilskudd og planlagt nedtrapping av vertskommunetilskudd. Dette er inntekter som vi har vært avhengig av for å takle driftsutgiftene vi har i vår langstrakte kommune med en like langstrakt skolestruktur som koster mye å drifte. Vi har en solid formue per i dag, men hvis vi ikke greier å skape utvikling og tilflytting, vil vi risikere på sikt å måtte spise av denne formuen for å greie driftsutgiftene vi har og vil få framover.

Vi hevder alle som en at vi er stolte «lønninger» som bunner i en felles historie og en felles identitet som ligger langt tilbake i tid. Identitet er en viktig bestanddel for å føle tilhørighet og trivsel, som er viktig for å se muligheter og samhold. Samtidig som vi har etablert hver vår «bedriftskultur» ved å være delt i hver vår kommune i over et helt århundre. Det kan kanskje være provoserende å operere med bedriftskultur eller organisasjonskultur i sammenheng med kommunestruktur. Kommunereform handler om å slå sammen to «butikker» som rådmannen elegant kalte det. Bedriftskultur er en viktig driver for bedriftens suksess, og jeg vil hevde at dette er like viktig i en kommune som i en bedrift hvis vi skal bygge en ny merkevare og se mulighetenes LAND.

I en verden i utvikling og varslet endringer fra sentralt hold, har vi lyst til å være med på denne endringsreisen. Vi har lyst til å være med å påvirke hvordan vi skal få til framtidens utfordringer på en «lønnings» vis. Vi har troen på at vi kan fortsette den gode utviklingen vi har i dag. Søndre og Nordre Land har sammen muligheter for en merkevarebygging langt ut over det vi kan få til hver for oss. Vi oppfordrer alle som en: Møt opp i valglokalene 29. og 30. Mai og gi din stemme for framtiden! Stem ja til muligheter og samhold, ikke til klunder og heft.

Kommentarer til denne saken