Vi kan aksle ledertrøya om vi vil

Arkivfoto fra stemmelokale i Gjøvik

Arkivfoto fra stemmelokale i Gjøvik

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerElitens store prestisjeprosjekt det siste året, «Storkommune 2016» i Gjøvik og Toten, falt som en stein. Det gikk som det måtte; uten den folkelige forankringen som et slikt arbeid krever, ble det er klart nei. Mange mener den lave valgdeltakelsen bør gi politikere et friere spillerom til å avgjøre. Men spør vi om råd, så følger vi rådet vi får. Så hva nå?

Jeg er ikke i tvil om at vi i Gjøvik har alle muligheter til å aksle ledertrøya i Innlandet likevel. Utredningene som ble gjort i forbindelse med kommunereformprosessen, viser at vi har flere områder som vi kan samarbeide på tvers av kommunene om. Det viste for øvrig utredningene i 2014, 2013, 2011 og 2007 også. Men det har ikke vært politisk eller administrativ vilje eller evne til å ta tak i de lavthengende fruktene som et slikt samarbeid kunne gitt. Det krever lederskap å utløse dette. Lederskap i form av gjennomføringsevne og tiltaksvilje. Vi i Gjøvik Senterparti vil framover fremme flere forslag til hvordan vi i hopes kan få til slike samarbeidsprosjekt.

Gjøvik har alle muligheter til å ligge i forkant av utviklinga, alene og i samarbeid med vårt omland. Det er i det hele tatt stor grunn til optimisme for utviklingen av kommunen vår. Jeg skal peke på noen områder:

Det ligger mye uforløst knyttet til utviklingen av NTNU og Campus Kallerud, og ringvirkninger dette kan gi i form av arbeidsplasser innen det private næringsliv.

Det er mye uforløst knyttet til utviklingen av våre helse- og omsorgstjenester som kommunene skal løse stadig mer av. Gjøvik har alle muligheter til å bygge sterke fagfelt innenfor denne sektoren, vi må få samspillet opp mellom instanser som er her og knytte kontakt mot nye aktører som kan tilføre oss mer.

Det er mye uforløst knyttet til utviklingen av våre mat- og naturressurser i Gjøvikregionen. Med svært aktive matprodusenter, kunnskapsrike skogeiere og en forholdsvis stor næringsmiddelindustri, skal alt legge til rette for at vi i sterkere grad makter å få arbeidsplasser ut av det.

Jeg mener, slik Senterpartiet har ment og foreslått en rekke ganger, at det vil være rett å samle flere fagmiljøer på tvers av kommunegrensene. Dette gjelder særskilt rene administrative og merkantile oppgaver, men også andre tjenester der vi kan stå sammen. Innsparingspotensialet er der. Mer digital infrastruktur, en mer digitalkyndig befolkning og andre hjelpemidler vil føre til besparelser.

Jeg ser det er mange som surver i sosiale medier over at de ikke fikk det som de ville. De fikk egentlig som fortjent. Likevel kommer det lite ut av den survingen som skjer. Særskilt de som sitter her i Gjøvikområdet og er mest opptatt av hvordan Hedmarken utvikler seg, bør kanskje begynne å titte på sitt eget arbeid. For det er mulig å endre den kulturen som har rådet grunnen.

Vi må være frempå i skoa og sørge for mer tilrettelegging av næringstomter. I dag er mange av næringsarealene vi har til disposisjon ikke annet enn skog og kratt. For en som er interessert i å etablere seg, blir det som oftest områder man kjører raskt forbi - fordi vi ikke har lagt til rette for infrastruktur som synliggjør potensialet. Vi har dessuten for flere år siden, kjøpt opp arealer til næringstomter i områder der næringslivet ikke vil etablere seg. Vi trenger en ny offensiv oppkjøpspolitikk i næringslivsarbeidet vårt, med dertilhørende tilrettelegging.

Sjøl om det ikke blir noen kommunesammenslåing, er det fortsatt kraft i de menneskene som bor her. Uavhengig av om antall kommuner er vi fortsatt om lag 60.000 personer. Det er den kraften disse i fellesskap utgjør som blir den viktigste kapitalen i den Gjøvikregionen vi skal bygge framover – i samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags